På tide å bytte ut løven?

Det norske riksvåpenet pryder alle offentlige dokumenter og norske pass.

Politiet bærer den oppreiste gulløven på armen.

10. juni markerers heraldikkens dag, som er en internasjonal feiring av våpenmerkene.

Riksvåpenet gir den norske statsmakten en visuell identitet i utlandet, og benyttes som symbol på regjeringen, Stortinget og domstolene her hjemme.

Og selvfølgelig vaier løven, med krone på hode og øks mellom labbene, også over slottet når kongen er hjemme.

Kronen skal symbolisere et samlet kongerike og kongefamilien, øksa viser til Olav den hellige, men hva gjør løven egentlig i det norske riksvåpenet?

Hvorfor løven ble et heraldisk symbol for Norge, kommer vi tilbake til, men først: hvor ble det av de norske dyrene?

Norge, løvenes rike?

Tidligere programleder og dyreelsker Ludvig Løkholm Lewin, er lite imponert over den norske løven. Han synes heller vi kan velge oss et dyr fra vår egen hage.

I 2013 tok han saken i egne hender i dyreprogrammet «Skaperverket» - til stor støtte.

– Jeg har laget mye oppigjennom, men har aldri fått så mye respons.

Løven er egentlig et tøft og barskt dyr, innrømmer han, men på riksvåpenet er den alt annet enn det.

– Den har syltynne bein, er rett i ryggen, og har tungen ute som er helt høl i huet, klager Lewin.

I «Skaperverket» fant Lewin mange gode, «norske» kandidater.

– Isbjørnen er verdens største landlevende rovpattedyr, elgen er majestetisk, og gaupen er et kattedyr vi faktisk har i Norge.

Det skal ikke mye til om vi endrer løven til en gaupe, påpeker Lewin. Dessuten mener han at gaupen ligner på nordmenn.

– Gaupa er vakker og atletisk, men også utrolig sky med dårlig kondis. Vi er som gaupa!

Til tross for krass kritikk av den norske løven, kåret Lewin i sitt eget program slimålen til å pryde riksvåpenet. Den avgjørelsen står han fortsatt ved i dag, om så med en liten bismak.

Kåringen i «Skaperverket» har gitt Lewin god innsikt i hva som kreves for å pryde riksvåpenet. Han har en liste med krav:

1. Dyret bør gjøre deg stolt.

2. Dyret bør være tøff i trynet, men ikke aggressiv.

3. Dyret bør ha noe bra pels, til pompøse anledninger.

4. Og selvfølgelig bør dyret være fra Norge.

Til sammenligning ga danskene kongevåpenet sitt en liten makeover tidligere i år, noterte VG.

Et kortreist riksvåpen

Så, hvilke dyr fra mer hjemlige trakter har historisk konkurrert med løven om den norske tronen?

Vi prøver å finne svaret hos arkeolog Hanne Lovise Aannestad. Først ut er elgen.

– Utenom helleristningene i steinalderen, har elgen fått lite oppmerksomhet i dyreornamentikken i Norge, forklarer Aannestad.

Elgen er et viktig dyr i norsk historie, understreker arkeologen, men har trolig blitt utelatt fordi den er et byttedyr.

– I førkristen tid var norske herskere, vikinger og småkonger sterkt tilknyttet krigerrollen, og ulike rovdyr var derfor tydelige symboler for dem.

Stjernelaget kalles de fem store og inkluderer rovfuglen, slangen, bjørnen, ulven og villsvinet.

Det er ikke alltid enkelt å artsbestemme avbildningene av disse dyrene i dag, men arkeologer ser tydelige rovdyrtrekk som hoggtenner, spisse ører og skarpe nebb.

– Det har vært gjengs å tro på å høste kraften til disse dyrene gjennom ornamentikken. Derfor kalles de også kraftdyr.

Når det gleder sjødyrene, har de vært like fraværende i kunsten som elgen, kan Aannestad meddele.

Men vi er kanskje på vei inn i en ny tid der den norske laksen har blitt et varemerke for landet, både på godt og vondt.

Funkisløven

Nå tilbake til vår kjære løve.

Med kristendommen og et samlet kongerike feide den afrikanske løven kraftdyrene av pinnen, og ble fort en favoritt.

– Løven vi kjenner igjen i dag er tegnet etter seglstempelet til kong Erik Magnusson fra 1280-årene, forteller Lars Løberg, tidligere fagdirektør ved det norske utenriksdepartementet.

Løven antas å bli først brukt i Europa av greven av Anjou i 1127, og har siden blitt det klart mest brukte heraldiske symbolet.

Både Danmark, Sverige, Finland, Estland, England, Skottland, Belgia, Nederland, Luxembourg, Spania, Tsjekkia, Montenegro og Bulgaria har løver i riksvåpnene sine.

Men Norge skiller seg likevel ut.

– I Norge er øksen mest brukt. Så løven og øksa er en særnorsk kombinasjon, og kronen skilte våpenet fra andre løvebrukere.

Løven, øksa og kronen utgjør dermed den norske treenigheten i riksvåpenet.

Øksen ble etter slaget på Stiklestad et symbol på St. Olav og kristendommen. Kronen på hodet symboliserer naturlig nok kongeligheten.

– Og løven er rett og slett et symbol på makt og dominans.

Løberg ser på bruken av løven av norske konger som et forsøk på å føye seg til et europeisk fellesprosjekt.

Våpenskjoldet ble et riksvåpen i Norge da Sverre-ætten døde ut i 1319. Siden har grunnmotivet forblitt uendret, men med noen små justeringer i ny og ne.

Dagens løve er tegnet av Sverre Morken i 1992, og er nærmest identisk Hallvard Trættebergs løve fra 1937.

– Trætteberg kalte løven sin for funkisløven, og mente at hver generasjon burde tegne løven på ny, forteller Løberg.

Dyreelsker, og en smule løvehater, Ludvig Løkholm Lewin, stiller seg bak ordene til Trætteberg.

– Det skal ganske lite til for at neste generasjon kan tegne om løven til et kattedyr som faktisk finnes her, konkluderer Lewin. Han har blitt team gaupe.