På «slanker'n» i over 30 år

– Alle kan gå ned i vekt, det vi må snakke mer om er det som skjer etterpå, mener Marianne Sæbø.

Etter over 30 år med slanking begynte Marianne med intuitiv spising, en tilnærming til mat som blant annet går ut på å spise når en er sulten.

I dag handler 49-åringen det hun har lyst på i butikken.

Slanka bort over 30 kilo

Som slanker ble Marianne Sæbø invitert til magasinet Tara og til «God morgen Norge» på TV 2. Marianne vil ikke at NRK viser fram bildene av henne som slank for å unngå å trigge usunne holdninger til kropp hos andre.

– Jeg gikk all-in, veide maten og spiste bare det planen sa jeg kunne spise, selv om jeg var sulten. En må holde ut mye sult for å gå ned over 30 kg.

Folk roste henne: «Det er bare å spise litt mindre og trene litt mer, altfor mange ligger på sofaen og later seg».

– Folk hadde ingen grenser da jeg var blitt tynn. Også jeg trodde jeg var lat og udugelig og bare måtte ta meg sammen.

Marianne klarte å gå ned mange kilo flere ganger, det som var krevende var å holde lavere vekt over tid:

– Jeg gikk opp selv om jeg ikke nødvendigvis spiste mer. Da måtte jeg kutte enda litt mer ned på maten og trene mer for å få kontroll på vekta.

Sæbø mener hun utvikla et forstyrra forhold til mat:

– Hvis jeg var tynn ville folk blitt bekymra, men siden jeg har en stor kropp, så er det egentlig bare jubel og applaus.

Intuitiv spising som Marianne driver med nå, er et rammeverk med 10 prinsipper satt opp av to kliniske ernæringsfysiologene Evelyn Tribole og Elyse Resch.

Målet er å reparere den enkeltes forhold til mat og gjenopprette tilliten til kroppen.

Starta i barndommen

Men intuitiv spising er ikke nødvendigvis enkelt for en som har ignorert signalene fra kroppen i flere tiår.

Startskuddet for et liv med fokus på forminsking av kroppen gikk da Marianne Sæbø ble veid hos helsesøster som sa «Marianne, du er ikke tjukk, men du er lubben, så du må passe deg sånn at du ikke blir tjukk».

Som 12-åring sykla Marianne på ergometersykkel hver dag før skolen og spiste tørre klibrød med magerost. Etter hvert skulle det bli mange forsøk på å krympe kroppen for Marianne.

Resultatet var alltid det samme: Vekta krøp oppover igjen.

– I alle disse årene prøver kroppen å ta vare på meg, få meg til å overleve. Kroppen ser jo ikke forskjell på ekte hungersnød og mitt inderlige ønske om en mindre kropp.

Intuitiv tilnærming til mat

Under navnet «pensjonert slanker» deler Marianne Sæbø tanker fra et langt liv som slanker på Instagram. Mange av 49-åringens følgere har slanka seg siden barndommen.

– Hele livet har jeg tenkt at jeg ikke er til å stole på i møte med mat. Jeg trengte regler, hvis ikke kom jeg til å spise sjokolade hele tiden. Utrolig nok skjedde ikke det.

Sæbø måtte gjennom en prosess hvor hun likestilte all mat.

– Grønn brokkoli og grønn M&M er bare mat. Av og til trenger jeg brokkoli, og av og til så er det en liten sjokoladebit som trengs.

– Usunt stigma

– Som slanker har jeg levd bare i hodet. Kroppen har egentlig bare vært til bry, den gjør jo ikke det jeg vil. Sult har vært en plage jeg må holde ut, husker Marianne.

– Mange mener det er usunt å være for tykk. Hvordan forholder du deg til det?

– Jeg er opptatt av helsa mi selv om jeg ikke slanker meg. Det er mye jeg kan gjøre for helsa som ikke går ut på å bli tynnere – helse er mer enn vekt. mener Sæbø.

Hun mener det er usunt å leve med selvforakt og stigma ute i samfunnet.

– Det er mye god helse i å få matro og større selvaksept. Den psykiske helsa er like viktig som den fysiske helsa, og de påvirker hverandre, mener Marianne Sæbø.

49-åringen er ikke alene om å tenke at helse uansett størrelse har noe for seg. I forskningen til allmennlege Eivind Meland og sykepleier Gro Beate Samdal slås det fast at fokuset på BMI og slanking ikke nødvendigvis fører til bedre helse.

Ekspert: – Vanskelig for noen

Mette Svendsen er ernæringsfysiolog ved Oslo universitetssykehus og president i Norsk forening for fedmeforskning.

– Å vurdere seg selv ut fra vektreduksjon er ikke et godt liv, slike tankemønstre skal behandles på helt andre måter enn ved diett. Sånn sett kan intuitiv spising være bra.

Svendsen sier hun alltid anbefaler glede ved mat, men synes noen av reglene er uheldige:

– For noen vil ikke intuitiv spising være det letteste å starte med. De trenger en rigid plan.

Ifølge Svendsen er det vanskelig å holde vekta nede etter slanking:

– Kroppen vil alltid forsøke å komme tilbake til sin høyeste vekt. De som har høy vekt i utgangspunktet og går ned mange kilo vil oppleve at kroppen ikke aksepterer det.

Så med mindre du bruker fedmemedikamenter som Wegovy og Mounjaro vil du gå opp i vekt igjen, fastslår Svendsen.

– Hva er da vitsen med å slanke seg?

– For mange vil helsa bedre seg dersom de går ned litt, for eksempel 5 prosent av toppvekt. For andre vil det å unngå vektøkning være viktigst.

– Men kan ikke tjukke mennesker ha god helse uten å gå ned i vekt?

– Jo, noen personer med høy vekt kan ha god helse hvis de er uten risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, er aktive og har et næringsrikt kosthold. Men med økende alder vil fedmen kunne bidra til sykdom og plager fra bevegelsesapparatet, mener Mette Svendsen.