Endret kosthold er det viktigste du kan gjøre for klimaet

Hvilke klimatiltak er det mulig å gjennomføre i Norge fram mot 2035? I dag kom Miljødirektoratet med svaret. Og listen er lang.

Miljødirektoratet har utredet mange tiltak: Blant annet karbonfangst- og lagring, redusere transportmengden, elektrifisere kjøretøyparken, mindre matsvinn.

Karbonfangst- og lagring er ifølge direktoratet et av de viktigste tiltakene.

Miljødirektoratet understreker at farten på klimaomstillingen må økes og at det er behov for styrket klimapolitikk og flere klimatiltak i alle sektorer.

– 2024 var det varmeste året noensinne, og vi trenger å øke tempoet på omstillingen til lavutslippssamfunnet. Det er urolige tider i verden og mange utfordringer å ta fatt i, men viktigere enn noen gang at ikke klimaomstillingen havner i bakleksa, sier miljødirektør Ellen Hambro i en pressemelding.

– Trenger en Speedy Gonzales

Årets rapport går i dybden på klimasamarbeidet med EU.

Rapporten viser hvordan tiltakene som er utredet kan bidra til at norske EU-forpliktelser nås, og hvordan samarbeidet med EU samspiller med 2030-målet under Parisavtalen, står det i rapporten.

– Nå trenger vi en opplagt klimaminister som tar rollen som Speedy Gonzales, med å kutte utslipp raskere. Denne rapporten viser at det er mulig, og viser også veien til et bedre Norge, sier Sandra Baldvinsson Sotkajærvi, politisk rådgiver i Miljøpartiet De Grønne i en kommentar.
Hun mener også at Norge må gjøre mer når USA under Trump vil gjøre mindre.

Også Rødt mener Regjeringen nå må øke tempoet i omstillingen:

– Det virker som regjeringen venter på et revolusjonerende gjennombrudd som skal løse klimakrisen for dem. Men Miljødirektoratet er krystallklare: Kvotekjøp og biodrivstoff er dyrt og har usikker effekt, og det som monner er utslippskutt på hjemmebane, sier Sofie Marhaug i Rødt.

Mindre rødt kjøtt

Blant tiltakene som folk flest kan gjennomføre, er det ett tiltak som peker seg ut.

I «Klimatiltak i Norge – Kunnskapsgrunnlag 2025» skriver direktoratet følgende: «Det største potensialet for utslippskutt er knyttet til endret etterspørsel etter jordbruksvarer – både gjennom endret kosthold og redusert matsvinn.»

Siden forrige rapport, for et år siden, har regjeringen lagt fram nye råd om kosthold. Klimaeffekten av disse rådene er tatt med i rapporten.

Nå legger Miljødirektoratet opp til at matvanene våre skal bidra enda mer til klimakutt: Innen 2035 kan endrede matvaner redusere utslippene våre med over 2 millioner tonn CO₂.

Et kosthold i tråd med de norske kostrådene innebærer at forbruket av fisk og plantebasert mat øker og kjøttforbruket reduseres. Redusert kjøttforbruk gir færre dyr og dermed lavere utslipp fra husdyrhold, påpeker rapporten.

Skal kostholdet være i tråd med de «offisielle» rådene, må forbruket av rødt kjøtt per person reduseres til maksimalt 350 gram per uke.

– Krever store endringer

Men det er flere utfordringer dersom disse tiltakene skal kunne gjennomføres.

Miljødirektoratet skriver følgende i rapporten:

«Endret kosthold og redusert matsvinn forutsetter store endringer i befolkningens adferd. Det er usikkert hvor raskt man kan lykkes med en slik endring ettersom styringseffektive virkemidler kan møte motstand i befolkningen.»

En annen utfordring ligger i landbruket. Her skriver direktoratet at «et kosthold i tråd med kostrådene vil gi en sysselsetting i jordbruket i 2035 på rundt 29 000 årsverk. Dette er en reduksjon på 32 prosent i forhold til 2022.»

Vil ha mer ambisiøse utslippsmål

Norges offisielle klimamål for 2030 er å kutte utslippene med 55 prosent sammenlignet med 1990. Det er vårt bidrag til å stoppe de verste konsekvensene av klimakrisen.

Så langt har vi kuttet rundt ni prosent. En omstilling uten sidestykke av hele samfunnet må altså skje på fem år.

Miljødirektoratet anbefaler i rapporten at Norge vedtar enda mer ambisiøse mål. Direktoratet vil at Norge skal melde inn et mål om å redusere utslippene i 2035 med minst 80 prosent, sammenlignet med Norges utslipp i 1990.