På randen av storkrig – så kom våpenhvilen. Hva skjedde?

Amerikanerne ba Qatar ringe Iran. To timer senere var en våpenhvile avtalt.

I mai møttes Qatars emir Tamim bin Hamad bin Khalifa Al Thani og USAs president Donald Trump på den amerikanske militærbasen Al Udeid utenfor Doha i Qatar. Foto: Alex Brandon, AP/NTB

Da Israel gikk til luftangrep mot Iran 13. juni, kalte Midtøsten-ekspert Marte Heian-Engdal det «en ny type fare». USA kastet seg inn i krigen, og utenriksminister Espen Barth Eide vurderte faren for storkrig som høy.

Irans utenriksminister sa at diplomati ikke lenger var mulig.

Men etter 12 dager med krig, begravde Israel, Iran og USA stridsøksen. Hva skjedde?

Våpenhvilen kom på plass kort tid etter at Iran sendte missiler mot den amerikanske militærbasen Al Udeid i Qatar, som svar på USAs angrep mot iranske atomanlegg.

Ifølge USA var angrepet mot Al Udeid forhåndsvarslet og skadene derfor minimale. Midtøsten-ekspert ved Universitetet i Oslo, Charlotte Lysa, sier det iranske angrepet bærer preg av å være symbolsk.

Trump skrev takkemelding til Qatar

Samtidig som Qatars utenriksdepartementet påberopte seg retten til å forsvare seg mot Irans angrep mandag kveld, var samtalene om en våpenhvile allerede i gang – der de selv spilte en vesentlig rolle.

Trump hevder at partene allerede ønsket å legge ned våpnene, og ba Qatar om hjelp til å snakke med Iran.

Ifølge diplomatiske kilder til Financial Times og New York Times, fikk USA først Israel om bord, før de ba Qatar ringe Iran. I løpet av to timer med samtaler skal partene ha blitt enige om en våpenhvile.

Trump tok selv æren for å stanse krigen, men skrev også en takkemelding til Qatars emir, Tamim bin Hamad Al Thani:

– Jeg vil takke den høyt respekterte emiren av Qatar for alt han har gjort for å fremme fred i regionen.

Donald Trump besøkte den amerikanske militærbasen Al Udeid i Qatar mai i år. Foto: Alex Brandon, AP/NTB

– Det at Qatar allerede har en åpen linje til Irans ledelse, og nå også var direkte involvert gjennom iranske angrep på qatarsk jord, har nok bidratt til at en formell våpenhvile kunne komme på plass raskt, sier Midtøsten-ekspert Lysa.

Fredsmegler i en urolig region

Fredsmegling har vært kjernen av Qatars utenrikspolitikk siden 90-tallet.

Lysa forteller at Iraks invasjon av Kuwait i 1990 var utløsende, da den synliggjorde sårbarheten til de små, rike statene langs Persiabukta.

Ifølge Midtøsten-ekspert Mehran Kamrava ved Georgetown University i Qatar, er den diplomatiske rollen avgjørende for det lille landets overlevelse:

– I motsetning til Oman, gjør Qatar fredsmeglingen åpenlyst. De inviterer Al Jazeera, BBC og CNN. De gjør det som en merkevarebygging, og for å vise overfor det internasjonale publikummet at de er en fredsmegler i en urolig region, sier Kamrava.

Qatar har bistått amerikanerne med våpenhvilesamtaler en rekke ganger.

– Da USA ville snakke med Taliban, kontaktet de Qatar.

I 2020 kom Doha-avtalen mellom Taliban og Trump-administrasjonen på plass, og Qatar hjalp amerikanerne med evakueringen av Kabul.

– Og da israelerne og amerikanerne ville snakke med Hamas, kontaktet de Qatar, fortsetter Kamrava.

Frem til i fjor hadde Hamas sitt politiske kontor i Doha. I november i fjor ble de angivelig kastet ut etter press fra USA, men dialogen mellom Qatar og Hamas har fortsatt.

Meglingen mellom Israel og Hamas førte til en kortere våpenhvile i november 2023, og på nytt i januar 2025.

Qatar bisto senestt USA i meglingen av en fredsavtale mellom Kongo og Rwanda som ble signert denne uken.

Vertsland for utenlandske operasjoner

Det økonomiske samarbeidet mellom USA og Qatar er blitt styrket under Trump.

I midten av mai i år signerte de to landene en avtale som ifølge Det hvite hus skal føre til en økonomisk utveksling verdt minst 1,2 billioner dollar.

Noen dager tidligere ble det kjent at Trump hadde fått et luksusfly i gave av Qatars emir.

USA har dessuten sin største militærbase i regionen i ørkenen utenfor Doha i Qatar. Tidligere i år ble avtalen forlenget med ti år.

Basen har vært avgjørende for USAs militæroperasjoner i Midtøsten. Herfra har USA utført luftangrep under krigen i Irak, Syria og Afghanistan.