På disse norske barneskolene lærer elevene å avstå fra demokratiske valg og at homofile har «blodskyld»

Barna blir bedt om å regne ut hvor mange år fire generasjoner utgjør. Det er hvor lenge Gud skal straffe familiene deres for synd, ifølge lærebøkene.

Dette er én av fire skoler Samfundets menighet har stiftet. Barna tilhører nesten utelukkende menigheten. Foto: Kjartan Bjelland

På Sør- og Vestlandet finnes et lukket kirkesamfunn. Det heter Samfundets menighet. De har i overkant av 1700 medlemmer, og barna deres går på egne skoler.

Til sammen er det snakk om 261 elevene i barne- og ungdomsskolealder, fordelt på Samfundets fire skolerSamfundets fire skolerTotalt fire skoler. Tre rundt Kristiansand (Sentrum, Oftenes og Dvergsnes) og en i Egersund..

Menigheten oppfordres til å unngå unødvendig kontakt med omverden. I klasserommene er det kun medlemmer fra Samfundet som underviser.

I januar skrev Aftenposten om skolene.

Frykt og skam

I naturfagstimen blir barna fortalt at jorden er 6000 år gammel. I religionsfaget lærer de at mannen er kvinnens hode, og at han skal regjere henne.

Barna må regne ut hvor mange år fire generasjoner tilsvarer. Det er hvor lenge Gud skal straffe familiene deres, dersom de synder.

Denne oppgaven må elever i 4. klasse løse. De er mellom 8 og 9 år gamle. Foto: Skjermdump fra Reddit. Aftenposten har funnet tilsvarende oppgave i eldre utgave av læreboken.

De lærer å avstå fra demokratiske valg, og at «det hviler en blodskyld» på homofile. De skal ifølge bibelvers i skolebøkene «dø».

Homofilt samliv sidestilles med incest og sex med dyr.

Dette er noen av tingene som kommer frem i Utdanningsdirektoratets (Udir) ferske tilsynsrapport, og i lærebøkene Aftenposten har sett.

Tilsynet kommer som en reaksjon etter en rekke artikleren rekke artiklerFædrelandsvennen, Dalane Tidende, Vårt Land og Dagen er avisene som har dekket saken tettest. i flere aviser på Sør- og Vestlandet.

Konklusjonen er at skolene bryter loven på flere områder.

Må endre undervisning

Siden sent 2024 har Udir intervjuet lærere og elever og gått gjennom pensum. Marianne Gravlund er avdelingsdirektør ved Udir. Hun kaller lovbruddene alvorlige.

– De påvirker deres skolehverdag og har konsekvenser for elevene direkte, sier hun til Aftenposten.

– Gjennom læremidler og undervisning utsettes elevene for diskriminering og unødvendig frykt.

Skolene har fått beskjed om å endre både undervisningen og lærebøkene. De har fremdeles anledning til å klage på vedtaket. Udir opplyser at skolene har fått utsatt klagefrist til 20. august i år.

Dersom konklusjonen blir stående og skolene nekter å rette seg etter påleggene, kan Udir i ytterste konsekvens trekke skolenes godkjenning og holde tilbake statstilskudd.

Udir: Ikke åpen for alle

Udirs hovedfunn kan oppsummeres i fire punkter:

• Elevene får ikke opplæring som er jevngod med opplæringen i offentlige skoler.
• Skolene arbeider ikke kontinuerlig for å sikre et trygt og godt skolemiljø.
• Inntakspraksisen er ikke reelt åpen for alle.
• På Samfundets skoler fungerer ikke styret som skolens øverste ansvarlige organ.

Denne teksten brukes i religionsundervisningen til 8- og 9-åringer. Foto: Skjermdump fra Reddit. Aftenposten har funnet tilsvarende oppgave i eldre utgave av læreboken.

I tilsynsrapporten kommer det frem at skolenes læreverk er basert på et verdidokumentverdidokumentEt dokument som skisserer Samfundets Menighets verdier, og som legges til grunn for undervisningsopplegget ved Samfundets skoler. som lærerne forplikter seg til å følge. Men Udir mener formuleringene bryter loven.

Blant annet denne setningen:

«(...) skolen i forståelse og samarbeid med hjemmet skal skaffe elevene de kunnskaper og ferdigheter som bør være felles for alle Samfundets medlemmer».

Dette innebærer at lærerne ikke kan gi opplæring i samsvar med godkjente læreplaner, dersom de er i konflikt med menighetens lære, mener Udir.

Det er et brudd på privatskoleloven, som er et kriterium for at skolene skal motta statstilskudd.

I tillegg konkluderer de med at skolens styre ikke er skolens øverste organ. Den rollen mener de menigheten, som i 2023 mistet statsstøtte på grunn av brudd på Trossamfunnsloven, innehar.

74 millioner kroner

I Norge står religionsfriheten sterkt. Ulike tros- og livssynssamfunn kan motta statsstøtte for å drive sin virksomhet.

På samme måte kan private skoler få offentlig støtte til drift, såkalt statstilskudd, som gis i henhold til privatskoleloven.

Reglene for å motta statsstøtte som et trossamfunn, er strenge. Statsforvalteren i Agder mener Samfundet har brutt disse på flere punkter og har nektet menigheten statsstøtte både for 2023 og 2024. Dette har menigheten klaget på. De venter fortsatt på svar, og har nylig klaget til Sivilombudet, ifølge Dagen.

Aftenpostens gjennomgang viser at Samfundets skoler har mottatt rundt 74 millioner kroner i statstilskudd siden høsten 2024. Dersom Udirs konklusjon står og Samfundets skoler nekter å rette seg etter påleggene, kan de i ytterste konsekvens miste både statstilskudd og skolenes godkjenning.

Vurderer å klage

Aftenposten har tatt kontakt med samtlige rektorer ved Samfundets fire skoler. De har ikke villet svare på våre spørsmål direkte. I stedet har vi mottatt en pressemelding der Brynjulf Korsmo, rektor ved Samfundets skole Sentrum, uttaler seg på vegne av de tre øvrige rektorenetre øvrige rektoreneRektor ved Egersund Yngvar Hetland , rektor ved Oftenes Tobias Andersen, og rektor ved Dvergsnes Endre Dvergsnes. I tillegg har styreleder Rune Lohna avvist intervju og henvist til samme pressemelding..

Overordnet er rektorene skuffet over tilsynsrapporten, og uenige i konklusjonene.

– Våre fire skoler er etablert på et klart verdigrunnlag som vi mener er beskyttet av grunnleggende rettigheter til tros- og ytringsfrihet. Vi opplever at denne friheten nå blir utfordret av norske myndigheter, sier Korsmo.

Mens rektorene mener noen av påleggene kan etterkommes relativt enkelt, opplever de at andre pålegg i vesentlig grad begrenser friheten til å formidle deres «forståelse av bibelens lære i viktige spørsmål».

De mener noen av påleggene reiser prinsipielle spørsmål om rekkevidden av religionsfriheten i landet.

De vil nå gå grundig gjennom rapportene med egne advokater for å vurdere å klage.

Dersom de klager, vil Udir først vurdere egen saksbehandling. Dersom konklusjonene står, blir saken sendt videre til Kunnskapsdepartementet for endelig avgjørelse.