På denne skolen kan elevene få bedre karakterer: – Jeg angrer ikke på at jeg startet her.

Avgangselev Rita Engen Houmairy på Ulsrud videregående skole kjenner seg igjen i forskningen, men hun har også en annen forklaring.

Rita Engen Houmairy (19) på Ulsrud videregående skole har mottatt vitnemålet sitt. Det får hun flere gode karakterer. Foto: Jan T. Espedal / Aftenposten

Lærerne spiller rockemusikk, holder taler og gratulerer elevene sine. Tredjeklassingene på Ulsrud videregående skole har sin siste dag ved skolepulten.

– Jeg elsker lærerne her, og jeg kommer til å savne dem. De er veldig dyktige og flinke i jobben sin, og så tilpasser de elevenes behov, sier Rita Engen Houmairy (19).

Ulsrud har en av de laveste inntaksgrensene i Oslo. Likevel er det ved slike skoler at det er størst mulighet for å forbedre karakterene sine, viser ny forskning, som Bergens Tidende også har omtalt.

– En teori sier at dess flinkere medelevene dine er, dess bedre går det for deg. Dette er et slags motsvar, som sier at nei, tvert imot, sier professor Thomas Lorentzen ved Universitetet i Bergen (UiB) til Aftenposten.

Maria Josefine Aydin Løite, som går helse- og oppvekstfag, mottar vitnemålet sitt under utdelingen på Ulsrud videregående skole. Foto: Jan T. Espedal / Aftenposten

Strider mot antagelse

Lorentzen ved Sosiologisk institutt har forsket på medelevers betydning for egne prestasjoner, fra ungdomsskolen til videregående. Det er en del av et større forskningsprosjekt om utdanning i Norge og flere andre europeiske land.

Elever, og særlig jenter, får nemlig bedre karakterer på skoler der medelevene har lavere snitt. I Oslo betyr det at en elev med middels karakterer fra Groruddalen kan få bedre utvikling på Hersleb enn på Elvebakken, hvis målet er best mulig vitnemål.

Funnene strider altså mot antagelsen om at elever med høye karakterer løfter hverandre til å få høyere karakterer.

Kjenner seg igjen

– Det stemmer faktisk, sier Houmairy, mens hun holder det ferske vitnemålet sitt, som inneholder flere femmere og én sekser.

I 2024 var inntaksgrensen på Ulsrud 10,7 poeng. Det gjør skolen til én av flere som krever under 40 poeng fra ungdomsskolen for å komme inn. Likevel mener Houmairy at hun har fått bedre forutsetninger for å forbedre karakterene sine der.

– Hvordan tenker du det ville vært hvis du hadde gått på en skole med høyere snitt?

– Det hadde gått helt til helvete, svarer hun.

– Jeg startet på Fyrstikkalleen i én uke, men jeg merket at det var stor forskjell. Det var høyere krav til vurdering, og det gjorde det vanskeligere.

Høy konkurranse

Lorentzens kolleger har i forbindelse med forskningsarbeidet snakket med flere elever som går på de såkalte eliteskolene i Oslo. De bekrefter også resultatene, forklarer han.

– De fleste elevene vet at ved å velge en skole med veldig flinke medelever, må man jobbe mer for karakterene.

Funnene setter han i sammenheng med den såkalte froskedamteorien.

– Hvis du kommer som den flinkeste eleven i klassen på ungdomsskolen og begynner på Elvebakken, er du på en måte en liten frosk i en stor froskedam. Da skal det mer til for å utmerke seg, sier han.

– Men hvis du kommer i en klasse der medelevene dine ikke er så høyt presterende, er du på en måte en stor frosk i en liten froskedam. Da skal det mye mindre til å utmerke seg positivt.

Lorentzen legger til at det også kan være et element av karakterinflasjon – at de fleste skoler gjerne bruker hele karakterskalaen. Det vil være svært vanskelig å få alle skoler i hele landet til å bruke skalaen helt likt, ifølge professoren.

Bedre læringsmiljø

Houmairy mener at det for henne ikke henger sammen med at det har vært et svakere læringsmiljø. Men det var da hun begynte på Ulsrud, at hun fikk bedre karakterer.

– Det er fordi lærerne satser mye på deg her. De hjelper deg utrolig mye. Jeg holdt på å falle ut, men de trakk meg opp igjen.

– Jeg angrer ikke på at jeg startet her, legger hun til.

Suzanne Maria Galusvik (18), som går ambulansefag, er også på vitnemålsutdelingen på Ulsrud.

– Jeg kjenner på at det er mye forskjellig. At det er noen som er veldig flinke på skolen og noen som er helt ok. Snittet var ganske lavt da vi begynte, men vi har tatt det opp, så det er jo fint, sier hun.

Ambulansefag på Ulsrud videregående skole gir også generell studiekompetanse. Suzanne Maria Galusvik (t.v.) forteller at hun har fått bedre karakterer siden hun begynte. Foto: Jan T. Espedal / Aftenposten

Mer gunstig for jenter

Effekten av skolevalget er større for jenter, ifølge forskningen. De blir mer påvirket av medelevene og kan statistisk sett få større forbedring på en skole med lavere inntaksgrense.

Jenter på studiespesialiserende generelt får bedre karakterer enn gutter. Samtidig forbedrer gutter karakterene sine mest på yrkesfag, ifølge Lorentzen.

– Det kan virke som om medelevenes ferdigheter ikke er så viktige for guttenes prestasjoner. De presterer omtrent likt, uavhengig av medelevene. For jenter betyr det langt mer, sier han.