3 days ago
20
Øyvind Christensen (45) var egentlig i ferd med å gi opp.
– Jeg satte meg en grense på ett år. Hvis ting ikke ordnet seg da, så hadde jeg ikke lyst til å leve lenger. Det var siste sjanse, forteller han.
Christensen hadde akkurat fått tilbud om å bli med i et omdiskutert prøveprosjekt. Det endte opp med å forandre livet hans.
– Nå har jeg det mye bedre, er i jobb og føler meg veldig heldig. Det reddet livet mitt.
Men prøveprosjektet varer i utgangspunktet bare ut året. Derfor har Christensen begynt å uroe seg for fremtiden igjen.
– Jeg er spent på hva som skjer videre. Hvis vi blir tvunget til å gå tilbake til sånn livene våre var før, så mister vi veldig mye.
– Et verdig liv
I 2022 fikk Christensen og 135 andre pasienter være med i et prøveprosjekt for heroinassistert behandling (HAB).
På dette tidspunktet var 45-åringen langt nede. Han var avhengig av heroin, misbrukte kokain og var en del av Oslos mest belastede gatemiljøer.
– Jeg solgte heroin på gata for å få råd til eget forbruk. Det var en veldig stressende tilværelse.
I mange år handlet alt om å sette neste dose. Han mistet kontakt med venner og familie og klarte ikke å være i jobb.
Det var tøft å leve på kant med samfunnet, forteller Christensen.
– Jeg lagde meg noen forsvarsmekanismer, men jeg brydde meg likevel. Det gikk veldig innpå meg å være så utstøtt.
Siden han ble med i prøveprosjektet, har han sluppet å selge og kjøpe urent stoff på gata.
Nå kan han i stedet møte opp på en klinikk på Ullevål på morgenen og ettermiddagen. Der får han heroin på statens regning, i trygge rammer, og med helsepersonell til stede.
Det har gjort noe med selvfølelsen hans.
– Det har gitt meg et mer verdig liv, sier han.
– Slipper jaget
For Christensen betyr behandlingen en mer fungerende hverdag.
I dag jobber han på HUSET, som er et lavterskeltilbud for mennesker i aktiv rus. Han er HMS-ansvarlig og kontaktperson for andre i miljøet.
I tillegg har han en 20 prosent stilling i bruker- og interesseorganisasjonen Foreningen for human ruspolitikk.
– Jeg slipper jaget og har mye mer stabilitet i livet, så det er en effektiv medisin for meg.
Christensen har også fått en bedre relasjon med venner og familie.
– Jeg har en nevø på to år, som jeg gleder meg til å se igjen. Foreldrene mine og kona kan endelig slappe av.
Han forteller at han også ser en endring på flere av de andre deltakerne.
– Det var en som kom her, som var så glad for at han greide å være i konfirmasjon til sønnen sin. Det skjer bare én gang i livet, og hadde han vært på gata, ville han aldri fått det med seg.
– Ikke førstevalget
I begynnelsen av 2022 ble det åpnet én klinikk i Oslo og én i Bergen. Formålet var å tilby heroinassistert behandling til en liten, men sårbar gruppe pasienter.
– Målgruppen er personer med alvorlig og langvarig heroinavhengighet, som har prøvd annen behandling uten at det har gitt ønskede resultater. Dette er ikke førstevalget, sier Thomas Clausen, senterleder og professor ved Senter for avhengighets- og rusforskning (SERAF).
Prosjektet har blitt evaluert underveis, og nå foreligger den endelige rapporten.
– På den ene siden rapporterer både pasienter og behandlere at de er fornøyde og ser forbedring. Når vi ser på alle som har begynt og sluttet i løpet av prosjektet, er bildet mer nyansert. Det er ikke bare solskinnshistorier, sier professoren.
I dag er rundt er rundt 30 pasient i Bergen og 50 pasienter i Oslo som fortsatt er i behandling.
– De det går best med rapporterer om mindre kriminalitet, bedre rusmestring, helse og livskvalitet. Noen veldig få begynner også å jobbe.
Samtidig mener Clausen prosjektet tydelig viser at det er behov for tiltak utover selve behandlingen.
– Pasientene trenger hjelp til å få en trygg bolig, jobb og sosiale aktiviteter. Det kan ikke spesialisthelsetjenesten gi alene, så det krever et samarbeid med kommunen.
Kostbar behandling
Selv om forskerne mener at behandlingen gir gevinster på flere områder, er den både kostbar og krevende, ifølge rapporten.
Kostnaden per pasient for ett år er anslått å være nesten én million kroner.
Samtidig kan behandlingen gi innsparinger ved å redusere fengslinger, sykehusinnleggelser, bruk av akuttjenester, overdoser og kriminalitet.
Behandlingen gir en årlig moderat helsegevinst, men som er kostnadsnøytral eller svakt kostnadsbesparende, sammenlignet med det å ikke være i et stabilt behandlingsforløp, ifølge rapporten.
Forskerne konkluderer med at behandlingen fyller en viktig funksjon for en liten gruppe pasienter med omfattende hjelpebehov. Derfor er anbefalingen å videreføre tilbudet ved de eksisterende klinikkene, men ikke å åpne flere.
– Vi tenker at behandlingen bør fortsette i de to byene, men ideelt sett på en rimeligere måte. Man bør forsøke å finne kostnadsbesparende tiltak for behandlingsmodellen.
– Ikke for enhver pris
Prosjektet er bare finansiert ut året.
– Det må komme en beslutning ganske raskt. Jeg ser for meg at tilbudet skal fortsette, eller at det vil skje en gradvis avvikling ved å overføre pasientene til annen behandling. Jeg advarer mot en mot en brå avslutning, uten god planlegging og tilstrekkelig tid til omstilling, sier Clausen.
TV 2 intervjuet også Christensen for to år siden, da prosjektet var kommet halvveis. For han har den gode utviklingen vedvart.
Han mener det ville vært en tragedie om tilbudet ikke blir videreført. Derfor håper han anbefalingen blir fulgt.
– For min egen del går det bra nå, så jeg ser så lyst på det som jeg kan. Jeg håper virkelig det fortsetter.
Clausen mener også det er behov for denne typen rusbehandling nå, men trolig ikke i samme omgang i fremtiden.
– Færre injiserer heroin nå enn tidligere, så dette er en aldrende pasientgruppe. Jeg tror etterspørselen vil synke med tiden, og da kan vi ikke forsvare dette tilbudet for enhver pris. Klinikkene bør også legge planer for å tilby annen behandling på sikt.
– Vurderer veien videre
TV 2 har tatt kontakt med Helse- og omsorgsdepartementet for å spørre om hvordan de stiller seg til en videreføring av behandlingen.
– Denne rapporten er et godt bidrag i regjeringens arbeid med å videreutvikle hjelpe- og behandlingstilbudene til personer med langvarige og alvorlige rusmiddelproblemer, sier statssekretær Ellen Moen Rønning-Arensen.
Hun mener videre utvikling av tilbudet krever en balanse mellom effekt, kvalitet og økonomisk bærekraft.
– Regjeringen skal nå vurdere veien videre. Vi er parallelt bedt rusbehandlingsutvalget se på hvordan LAR kan videreutvikles, og det jobbes med flere ulike substitusjonsprosjekter. Å ha en bred inngang til hvilke legemidler som kan hjelpe de som trenger det til et bedre liv, er helt avgjørende.
English (US)