Overtidsdebatten: – Høyesterett bør ikke få det siste ordet

Diskusjonen om hvorvidt deltidsansatte skal kunne kreve overtidstillegg uten å jobbe 100 prosent stilling, blusset opp etter to EU-dommer fra i fjor. Rett24 omtalte uenigheten i februar, etter at en dansk arbeidsrett hadde gitt arbeidstakere medhold.

Les: Dansk arbeidsrett ga arbeidstakerne seier i betent overtidsdiskusjon

Flere lignende saker på vei opp i det norske rettsapparatet. Den første dommen kom sist uke. Der fikk arbeidstakeren, som var representert av LO juridisk, medhold. Dette fikk både NHO og Spekter til å anbefale medlemmene sine om ikke å sette opp deltidsansatte på ekstravakter. Også KS har sendt lignende signaler. 

– Vi er ganske overrasket over at de har en så aggressiv holdning, på bakgrunn av en ikke ennå rettskraftig tingrettsdom, sa Fagforbundets leder Helene Skeibrok til Fagbladet før helgen.

– Vil være en tabbe

Advokat Jan Fougner, som for tiden er på vei over fra Wiersholm til Schjødt. er også professor II i arbeidsrett på BI. Han mener partene i arbeidslivet bør løse floken med forhandlinger, heller enn med ren juss.

– Spørsmålet om mertid skal regnes som overtid, og dermed kompenseres som det, er blitt et veldig viktig rettsspørsmål Høyesterett kommer til å avgjøre. Spørsmålet om det er en god  løsning å gi samme ulempekompensasjon for arbeid over og under 40 timer, er imidlertid ikke et rettsspørsmål, men et interessespørsmål. Så langt har vi i Norge bygget på at tariffpartene har vært de nærmeste til å foreta slike interesseavveininger. Tariffavtalene er per definisjon det for tiden best mulige kompromisset, sier Fougner.

Han mener striden som nå pågår er uttrykk for at de kollektive mekanismene i arbeidslivet er under press.

– Det man kunne ha ventet da EU-domstolen i de to sentrale avgjørelsene fra 2025 endret syn på likebehandlingsspørsmålet, var at at de sentrale tariffpartene hadde satt seg sammen for å finne en kollektiv løsning. I stedet har vi fått en regjeringsoppnevnt arbeidsgruppe som skal se på spørsmål, og altså to saksanlegg  for to ulike tingretter. Vi lever i en usikker tid hvor behovet for brede, kollektive løsninger er sterkere enn noen gang. Det vil være en tabbe å la Høyesterett få det siste ordet i denne saken. I stedet bør lederen i NHO ta telefonen til lederen i LO og få saken inn på rett spor, sier Fougner.

– Preserverer utstrakt deltid

LO-advokat Lornts Nagelhus, som har prosedert saken som Søndre Østfold tingrett nå har behandlet, mener LO lenge har forsøkt å komme til enighet med arbeidsgiversiden, men at det har vist seg veldig vanskelig.

Lornts Nagelhus, LO.

– I all hovedsak fordi arbeidsgiversiden i Norge, i motsetning til arbeidsgiversiden i Sverige og Danmark, ikke erkjenner at de bryter norsk lov og deltidsdirektivet. De vil ikke endre sin diskriminerende praksis av deltidsansatte. Som i Danmark, måtte problemstillingen løftes inn for rettslig avklaring for domstolene. Jeg ser imidlertid at arbeidsgiversiden fortsatt argumenterer for forskjellsbehandling, og viser til argumentene om heltidskultur og et nasjonalt handlingsrom, sier Nagelhus.

I dommen fra sist uke skrev tingretten om heltidskultur:

«På den ene siden kan et felles innslagspunkt tenkes å medføre at deltidsansatte jevnlig utfører flere arbeidstimer, og etter hvert får utvidet stilling gjennom fortrinnsrett og retten til stilling tilsvarende faktisk arbeidstid. På den andre siden gjør den samme ordningen timene mellom deltidsnorm og heltidsnorm billigere enn overtid for heltidsansatte, og kan dermed gi arbeidsgiver et varig insentiv til å dekke behovet med deltidsansatte fremfor å etablere eller utvide antall heltidsstillinger. Dette trekker i retning av at ordningen ikke er egnet til å fremme formålet, men snarere kan forsinke utvidelser av stillingsbrøker fordi løsningen er økonomisk gunstig for arbeidsgiver (...) Formålet om heltidskultur kan  dermed oppnås selv om deltid- og heltidsansatte har likt innslagspunkt, og med mindre inngripende tiltak hvor den deltidsansatte ikke behandles "mindre gunstig".»

– Avgjørelsen som falt sist uke, konstaterer – i tråd med tidligere avgjørelser fra EU-domstolen – at det ikke er rettslig holdbart å bytte ut direktivets regel om likebehandling med en motsatt regel om fortsatt forskjellsbehandling. Tingretten slo fast at lik terskel, som gir rett til overtid først etter å ha arbeidet tilsvarende full stilling, er diskriminerende overfor deltidsansatte. Tingretten slo videre fast, i likhet med EU-domstolen og den danske arbeidsretten, at rett til overtid for merarbeid ikke utfordrer heltidskulturen. Dette er i tråd med vårt synspunkt om at dagens ordning innebærer et økonomisk incitament for arbeidsgiverne til å benytte nettopp mertid. Og underforstått, preserverer en ordning med utstrakt deltid. Begrunnelsen for handlingsrom er basert på en unntakshjemmel, som ikke er relevant for annet enn aldergrenser i arbeidslivet, sier Nagelhus.