Overraskende økning av demens i Norge

De neste årene vil langt flere nordmenn ha demens enn man har trodd til nå.

Mennesker med demens kan ikke klare seg selv og trenger daglig oppfølging og hjelp til alle slags oppgaver i hverdagen. Foto: Marie von Krogh

Allerede nå er antallet nordmenn som får demenssykdom tre ganger høyere enn det man tidligere har antatt.

Tallene fra en ny studie fra Nasjonalt senter for aldring og helse viser at:

• Rundt 29.000 mennesker i Norge utviklet demens i 2023.
• Tallet kan stige til 35.000 i 2030, til 47.000 i 2040 og til 56 000 hvert år innen 2050.

– Innen 2050 kan dobbelt så mange mennesker som i dag få demens hvert år, sier forskningssjef Geir Selbæk i Nasjonalt senter for aldring og helse.

Beregningsgrunnlaget som er brukt tidligere for å regne ut hvor mange nordmenn som vil utvikle demens, har ikke vært hentet fra Norge. Det har vært tall tatt fra studier rundt i Europa.

Nå viser den nye norske studien at utenlandske tall ikke passer for forholdene her i Norge. Og Selbæk er bekymret.

– Dette er ikke bare en helseutfordring, men vil kreve at vi tenker nytt i hvordan vi prioriterer og organiserer helsevesenet, sier Selbæk.

Inkluderer beboere på sykehjem

Det er første gang dette beregnes i Norge ut fra norske tall, altså hvor mange som får demens her hvert år.

– Tidligere har vi beregnet hvor mange som har demens. Nå er det vel så viktig for helseplanleggere å finne ut hvor mange som vil få demens fremover, sier Selbæk.

Den nye studien fulgte 5000 personer over 70 år i nesten fem år. I løpet av fire år utviklet 14 prosent av deltakerne i studien demens.

– Det tilsier at rundt 29 000 nordmenn utviklet demens i 2023.

– Dette er ikke et ansvar helsevesenet kan ha alene. Dette er en stor samfunnsutfordring, sier forskningssjef i Aldring og helse, Geir Selbæk, om de nye tallene på økende demens i Norge. Foto: Martin Lundsvoll/Aldring og helse.

– Hva kommer det av at demenstallene blir høyere når beregningene gjøres i Norge?

– Noe handler om måten undersøkelsen er utført på. I vår undersøkelse er alle grupper eldre inkludert, også de som bor på sykehjem. Mange andre undersøkelser har ikke inkludert sykehjemsgruppen.

– Er det flere med demens i Norge enn i andre land?

– Nei, det er ikke sannsynlig, i hvert fall ikke sammenlignet med land som ligner oss, som de nordiske, sier han.

Mener helsevesenet ikke kan ha ansvar for alle

Det er mange typer av demens. Den mest kjente er Alzheimers sykdom. Men alle varianter av demens utvikler seg til å bli alvorlig. Mennesker med demens kan ikke klare seg selv og trenger daglig oppfølging.

Samtidig har mange norske kommuner som mål at stadig flere eldre skal bo hjemme. Sykehjem legges ned.

I planleggingen av eldrebølgen trekkes pårørende inn som hjelpere. Selbæk tror man må tenke i nye baner.

– Dette er ikke et ansvar helsevesenet kan ha alene, mener han.

– Kanskje bør man utnytte ressursene som ligger i at det også blir flere friske eldre som kan bidra til å hjelpe andre i dette omsorgsarbeidet.