Overlege om fedme: – Det blir bare verre og verre

– Dessverre er trenden at alt går i feil retning, sier Salwan Al-Ani, overlege ved senter for sykelig overvekt ved Nordlandssykehuset. 

Han er faglig ansvarlig for regionalsenteret i Bodø som tar imot pasienter fra Nordland, Troms og Finnmark. 

– Dette er regionen som er mest belastet i hele landet, sier han.

Al-Ani ønsker å presisere at han får betalt av legemiddelselkap i forbindelse med foredrag, men at dette ikke påvirker hans faglige vurdering av pasienter. 

Overlegen forteller at antall henvisninger stiger fra år for år.

– Vi ser flere kompliserte saker. Tyngre pasienter og flere fedmerelaterte sykdommer. Det er et stort antall mennesker som sliter med dette, og det kommer til å bli større. Fedme i seg selv er en risikofaktor for mer enn 200 forskjellige sykdommer og tilstander, sier Al-Ani. 

BEKYMRET: – trenden går dessverre i feil retning, sier Salwan Al-Ani, overlege ved senter for sykelig overvekt ved Nordlandssykehuset. Foto: Run Gyllander/ TV 2

Det anslås at 1,2 millioner nordmenn har en BMI over 30, og faller inn i kategorien fedme. 

Koster 238 milliarder

Hele 60 prosent av den voksne befolkningen er overvektige, ifølge overlegen. 

– Konsekvensene er mange. Flere med fedme lever kortere og mange får svekket livskvalitet. Mange av de pasientene vi snakker om er ikke i arbeid og dermed tapte skatteinntekter for staten, sier Al-Ani.

I en rapport fra Menon Economics fra 2023 anslås det at overvekt og fedme koster samfunnet hele 238 milliarder kroner. 

SPESIALVEKT: Ved senter for sykelig overvekt ved Nordlandssykehuset gjør man grundige undersøkelser av kroppen til pasientene. Foto: Run Gyllander/ TV 2

36 milliarder kroner går til helse- og omsorgstjenester. Det tilsvarer åtte prosent av alle kostnader til helsetjenester i Norge. 

De siste årene har bruken av legemidler i forbindelse med vektreduksjon økt kraftig. 

Kraftig økning

I 2020 var tallet 17.927 personer. Dette steg til 172.898 personer i 2024. 

– Dette tallet bekymrer ikke meg. Problemet var at for mange år siden hadde vi ingenting. Vi hadde ikke noe medisin som kan behandle disse pasientene.

– Fedme er en kronisk sykdom som krever behandling. Livsstilsendringer i form av omlegging av kosthold og fysisk aktivitet er sentralt for at en slik behandling skal fungere, sier overlegen.

ØKET KRAFTIG: Antallet personer som bruker slankemedisin, har eksplodert på noen få år. Foto: Jesper Edvardsen / Novo Nordisk

Erlend Svardal Bøe, stortingsrepresentant (H) og medlem av Helse- og omsorgskomiteen, er bekymret for at Norge blir et «pillesamfunn» og understreker viktigheten av fysisk aktivitet.

Gikk ned 35 kilo

– Vi i Høyre har vært tydelige på at vi har en behandlingstung helsetjeneste i Norge i dag. Det betyr at vi bruker veldig mye penger på å gi behandling, sier Svardal Bøe.

 – Det er riktig og viktig for de som har behov for det, men så bruker vi veldig lite på den forebyggende delen. Vi har tatt til orde for å få inn trening i større grad som medisin, sier han.

TOK GREP: Stortingsrepresentanten fra Høyre var overvektig, men tok for noen år siden grep om egen helse. Da forsvant 35 kilo som følge av trening og livsstilsendring. Foto: Daniel Berg Fosseng / TV 2

Svardal Bøe anså seg selv som overvektig. Nå har han tatt ansvar over egen helse og gått ned om lag 35 kilo.

– Jeg begynte å trene våren 2021. Da våknet jeg opp en morgen og tenkte at dette går ikke lenger. Jeg endret også livstil og kosthold, forteller han.

Høyre ønsker nå å utvide ordningen med «trening som medisin» slik at leger kan henvise pasienter til treningssentre på resept.

Tydelige kriterier

– Treningssenterbransjen er i altfor liten grad brukt inn i den offentlige helsetjenesten i dag. Samtidig må man stille noen tydelige kriterier til hva slags kompetanse som skal være på sentrene. Blir du henvist fra den offentlige helsetjenesten, så vet du hvilken kompetanse du blir møtt med der, sier Høyre-politikeren.

– Hvordan tenker du at dette skal organiseres?

– Vi må tørre å tenke litt nytt i Norge. Når en skal ha en sånn ordning med trening som medisin, må man også stille noen effektkrav knyttet til det.  

– Når SSB viser at vi bruker 3 prosent av helsekronene på forebygging og 97 prosent på behandling og administrasjon, tror jeg alle skjønner at da må vi snu utviklinga på en annen måte. Vi har ikke vært gode nok på forebygging i Norge. Det gjør at mange må inn i en ganske tung behandling, sier Svardal Bøe.

TRENINGSENTER: Fysisk trening har ført til at Høyre politikeren er blitt i mye bedre form. Her får han veiledning ved et treningssenter EVO i Tromsø. Foto: Daniel Berg Fosseng / TV 2

– Overvekt er et stort problem, ikke bare i Norge, men i store deler av verden. Derfor må vi selvfølgelig vurdere alle gode tiltak og ideer som kan bidra til bedre folkehelse, sier Usman Ahmad Mushtaq, statssekretær (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet.

– Må vurderes nøye

Mange kommuner har lavterskeltilbud som hjelper og støtter personer til å endre levevaner.

– Allmennlegetjenesten og fastlegene kan følge opp personer som har behov for livsstilsendringer og veilede på aktivitet og kosthold. Helsedirektoratet utreder nå oppfølgingen av grønn resept, sier Ahmad Mushtaq.

Overlegen i Bodø er klar på at trening på resept må vurderes nøye.

– Vi må huske at de fleste av disse pasientene har en del plager som gjør at den fysiske aktiviteten er begrenset av en grunn og ikke av latskap. De har forskjellige sykdommer og de klarer ikke å gjøre forskjellige øvelser. De trenger nøye overvåking, vurdering og veiledning. Dette må vurderes nøye, sier Al-Ani.

Han er ikke fremmed for at dette kan bli et pilotprosjekt. 

 – Jeg takker ja til alle prosjekter og initiativer som kommer. Vi trenger alle mulige ressurser og tiltak for å kunne hjelpe folk for å takle det økende problemet med fedme, sier overlegen.