Oslos politimester: Vi kan ikke leve med dette som den nye normalen

Kriminaliteten blant de yngste har stabilisert seg, og den groveste volden har stupt. Likevel er Oslos politimester bekymret.

Det er rundt to år siden Øystese gikk løs på jobben som politimester i Oslo politidistrikt. I løpet av den tiden har mye skjedd. Selv om tallene peker i riktig retning, er hun ikke fornøyd med situasjonen. Foto: Stein J. Bjørge

De siste to årene har det til tider stormet rundt politiet i Oslo. Situasjonen ble beskrevet som uholdbar på Grønland og Tøyen. Kriminaliteten blant de yngste skjøt i været.

Både befolkning og politikere krevde endring. Det har det også blitt:

• De siste årene har politiet i Oslo startet med nabolagspoliti. Grepet er blitt tatt godt imot i bydel Gamle Oslo. Så godt at det er utvidet til flere bydeler.
• Politiet i Oslo valgte i fjor ut ni prioriterte områderprioriterte områderEt nabolag hvor det sammenlignet med andre deler av det samme området er mer utrygghetsskapende kriminalitet, uønskede hendelser på offentlig sted, utrygghet blant de som bor og oppholder seg der og lavere tillit til politiet.. I disse områdene har politiet målrettet innsatsen.
• I år startet politidistriktene Agder, Oslo og Øst såkalte hurtigsporhurtigsporDet skal gå raskere tid fra et lovbrudd til ungdommen får sin straff. Et hovedmål er mer effektiv og god samhandling gjennom hele straffesakskjeden, samt at ungdommen følges tett opp fra handlingen og frem til straffen er gjennomført. for rask pådømmelse av personer under 18 år.

Alt dette har hjulpet, mener politimester Ida Melbo Øystese. Det er imidlertid ikke bare rosenrødt. Dette er det som bekymrer Oslos politimester mest:

1. For høyt voldsnivå

Til tross for at statistikken de første seks månedene i år ser ut til å vise en stabilisering av kriminaliteten blant de yngste, er ikke politimesteren fornøyd med situasjonen.

Fortsatt er det for mange unge som begår fysisk vold og ran.

– Det er gledelig at det har stabilisert seg, men samtidig er vi bekymret for at den registrerte volden blant unge har stabilisert seg på et for høyt nivå.

Da regnskapet ble gjort opp ved utgangen av 1. halvår i år, var det 60 færre unge personer under 15 år som hadde blitt anmeldt for fysisk vold. Ned fra 181 til 121.

Det er fortsatt for mange, mener Øystese som påpeker at ofrene for disse barnas kriminalitet som oftest er andre barn.

– Det er altfor mange som er offer og får livene sine ødelagt, sier hun og legger til:

– Vi ønsker ikke at dette skal være den nye normalen.

Sommeren 2023 hasteinnkalte daværende byrådsleder Raymond Johansen til et møte om Grønland etter at Aftenposten avdekket at politiet i en egen rapport skrev at narkoselgere i stor grad kontrollerte området. Da hadde ikke Øystese sittet lenge i politimesterstolen. Foto: Rodrigo Freitas / NTB

2. Kriminelle nettverk

Utviklingen i Sverige viser hvor viktig det er å stoppe gjengenes tilgang til løpegutter.

– Vi ser med bekymring på de svenske tilstandene.

En ny utfordring er at de kriminelle nå tar i bruk digitale plattformer som Signal og Telegram for å bestille voldshandlinger. Nylig avdekket politiet i Oslo tre mulige voldsoppdrag på én helg. At unge uten kobling til offer eller oppdragsgiver tar på seg denne typen oppdrag via digitale plattformer, gjør politiets arbeid for å løse slike saker vanskeligere.

Politimesteren trekker frem viktigheten av å jobbe for å minske gjengene og nettverkenes tilgang til unge. Hun viser til Oslo kommunes én-til-én-oppfølgingén-til-én-oppfølgingOslo kommune lanserte nylig «Oslomodellen» for én-til-én-oppfølging av unge kriminelle. Tiltaket er for unge fra 12 til 18 år som begår gjentatt kriminalitet, eller som det knyttes stor bekymring til. Politiet og bydelene velger sammen ut hvilke ungdommer som får tilbudet. Unge som ikke er straffedømt, bestemmer selv om de vil være med i ordningen. som et viktig tiltak.

– Jo mer vi reduserer tilfanget av barn som lar seg rekruttere, desto vanskeligere er det for disse nettverkene å operere her hos oss.

Politimesteren, her avbildet med skolebyråd Julie Remen Midtgarden og byråd for sosiale tjenester Julianne Ferskaug, trekker frem flere av tiltakene kommunen nå styrer som positive. Politiet bidrar med råd til disse tiltakene. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

3. Tette skott

I flere år har politiet snakket om at det er for vanskelig å dele informasjon mellom ulike etater. Dette er særlig tilfellet når det kommer til barn og unge som man er bekymret for. Taushetsplikt står ofte i veien for at politiet eller barnevernet for eksempel kan dele informasjon med skolen.

Regjeringen satte nylig ned et utvalg som skal utrede hvordan ulike etater kan samarbeide og dele informasjon på individnivå. Målet er at utvalget skal være ferdig sommeren 2026.

– Jeg er glad for at Regjeringen har satt ned utvalget, men det må være lov å påpeke at de kunne jobbet litt raskere, mener Øystese.

To 16-åringer ble i januar varetektsfengslet etter en knivstikking på Romsås T-banestasjon. Dette var en av flere alvorlige voldshendelser der unge under 18 år var involvert så langt i 2025. Foto: Tipser

– Vi er politi, ikke omsorgsarbeidere

Det nærmer seg for alvor valgkamp. Allerede er kriminalitet – særlig ungdoms- og gjengkriminalitet – satt på agendaen. Flere partier har lovet storsatsing på politiet. Det tar politimesteren imot med åpne armer, samtidig er det flere som trenger mer.

• Nylig kom Riksrevisjonen med en rapport om hvordan norske myndigheter har forebygget og håndtert kriminaliteten blant de yngste. Konklusjonen: Myndighetene hadde sviktet.
• Noen måneder tidligere hadde en ekspertgruppe på ungdomskriminalitet lagt frem sin rapport. Rådene var mange, blant annet en betydelig styrking av barnevernet og tre spesielle institusjoner for barn i høy risiko.

Øystese er glad for signalet om en ønsket satsing på barnevernet. Hun viser til at politiet i perioder har endt opp med oppgaver som de egentlig ikke skal ha.

– Vi har tatt litt for mye koordinering og ansvar for enkelte ungdommer. Da blir vår rolle utydelig. Vi er politi, ikke omsorgsarbeidere, sier Øystese.

Hun håper at rapporten fra ekspertgruppen resulterer i endring.

– Vi håper virkelig at det ikke bare blir nok en rapport som blir lagt i en skuff. Til det er dette for viktig, sier hun og legger til:

– Mitt håp er jo at politikerne finner gode løsninger på tvers, så vet jeg at det kanskje er litt for mye å håpe på.