1 hour ago
1
Det løftes fram som et av de mest effektive grepene. Likevel kutter nærmere én av tre.
Publisert 20.01.2026 11:31 Sist oppdatert 13 minutter siden
De siste månedene har politikerne kappes om å ha de beste løsningene på hvordan ungdomskriminalitet best forebygges.
På osloskolene er det stor enighet om at én ting fungerer: Flere voksne rundt elevene.
- I en rundspørring fra TV 2 svarer 56,5 prosent av de 62 rektorene som responderte, at støttefunksjonene på skolen i «stor» eller «svært stor grad» bidrar til å forebygge ungdomskriminalitet.
- Samtidig svarer 32,3 prosent at de har måttet kutte i støttefunksjoner i løpet av fjoråret.
De fleste oppgir at de har sett seg nødt til å kutte miljøterapeuter, men også sosialpedagoger og skoleassistenter.
Flere som ser barna
Rektor ved Hallagerbakken skole, John Christian Myrlund, er blant dem som har vært nødt til å kutte i støttefunksjoner.
Det skulle han helst unngått fordi han ser at disse bidrar til at samarbeidet mellom skolen og foreldrene blir bedre, og at det er flere voksne som ser barna.
– Vi må være ekstra oppmerksomme på at de elevene man kanskje tenker fortjener det minst, er de som trenger det mest. Det krever både kompetanse og ressurser, sier rektoren.
– Det er alltid noen som står klar for å rekruttere barna til aktiviteter vi ikke ønsker i et samfunn, legger han til.
– Negativt stempel
Rektoren mener det er spesielt viktig å kunne snu negativ atferd dersom noen får et negativt stempel på seg.
– Et negativt stempel etter for eksempel utagering, kan fort etablere en negativ identitet. Det må vi klare å forhindre gjennom relasjoner og tett oppfølging, sier Myrlund.
Fakta om rundspørringen:
TV 2 har spurt rektorene ved alle barneskoler, ungdomsskoler og videregående skoler i Oslo en rekke spørsmål om ungdomskriminalitet og forebygging av dette.
62 skoler har tatt seg tid til å svare i TV 2s spørreskjema. Dette utgjør en svarprosent på 37 prosent av de spurte.
Rektorer fra skoler fra alle 15 bydeler har respondert.
Rundspørringen ble gjennomført 24. Nov. – 19. des 2025.
Skolene oppgir ulike årsaker til at de har måttet kutte. De fleste oppgir kuttkrav fra politikerne som en hovedårsak, men mange oppgir også svak budsjettstyring ved egen skole.
For Hallagerbakken skole på Holmlia handler det også om hvordan skolen tildeles penger til å følge opp barn med ekstra behov, ifølge rektoren.
– Det er en del elever som krever ekstra oppfølging, men som ikke har den riktige diagnosen som kreves for å få ekstra ressurser, sier Myrlund.
Har gått i minus
Ved årsskiftet ser rektoren at de får omtrent de samme økonomiske rammene i 2026.
– Det skal vi klare, men vi har tidligere år sett oss nødt til gå i økonomisk minus fordi vi har valgt å prioritere blant annet sårbare barn.
Han ser med uro på budsjetteringen til utdanningsetaten de neste årene.
– Jeg blir bekymret for hvordan det kan påvirke særlig disse elevene. Jeg blir bekymret – for hvis ikke bydel og skole er der når familiene har det tøft, hvem er det som møter barna da?
– Må holdes på skolebenken
Bekymringen grunner i Oslo kommunes økonomiplan for 2026–2029, der det ligger planer om kutt på opp mot 280 millioner kroner i skolesektoren denne perioden.
Foreløpig har byrådet lovet å skjerme grunnskolen.
– Noe av det viktigste vi kan gjøre for å forhindre utenforskap og kriminalitet, er å holde unge på skolebenken. Derfor har vi i en svært krevende økonomisk situasjon styrket skoleøkonomien med 150 millioner kroner siden 2023, sier byråd for utdanning, Julie Remen Midtgarden.
Midtgarden viser til at byrådet har satt av penger spesielt til ungdomsskoler i levekårsutsatte områder, kursing av lærere og ansatte i å håndtere vold og trusler, samt etablert et ambulant team som skal bistå skolene i de mest alvorlige sakene.
– Nå utvider vi også ungdomsskolesatsingen til mellomtrinnet, sier Midtgarden.
English (US)