Oslo politidistrikt slår alarm: Diskriminerer innvandrere

1 day ago 8

Kortversjonen

Oslo politidistrikt mener dagens klareringspraksis systematisk ekskluderer personer med utenlandsk bakgrunn.
De mener at tilknytning til fremmede stater brukes som grunnlag uten bevis for faktisk sårbarhet.
De mener dette rammer uforholdsmessig mange med flerkulturell bakgrunn, selv de med sterk lojalitet til Norge.
Justisdepartementet vurderer endringer i loven for mer balanserte vurderinger.
Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) er det øverste fagorganet for sikkerhetsklarering i Norge. De ønsker ikke å kommentere saken under høringsarbeidet.

For å jobbe med gradert informasjon, må du ha sikkerhetsklarering – en statlig vurdering av om du er til å stole på.

Men Oslo politidistrikt hevder ordningen brukes på en måte som systematisk utelukker ansatte med annen etnisk bakgrunn enn norsk. Dette fremgår av et høringssvar fra Oslo politidistrikt til Justisdepartementet, som ønsker å endre den gjeldende sikkerhetsloven.

En av dem som har blitt rammet av praksisen er Xander Radpey (49). Etter 17 år som politi, mange av dem politispaner i Oslo, mistet han sikkerhetsklareringen i 2023.

Beskjeden var at han ikke lenger var «sikkerhetsmessig skikket».

Xander Radpey

Talsperson for ansatte med klareringsutfordringer i politiet.

Kone fra Mexico og født i Iran

Da Sivil Klareringsmyndighet (SKM) først suspenderte klareringen hans i 2022, var begrunnelsen at kona var fra Mexico – et land Norge ikke har et sikkerhetsmessig samarbeid med.

– Jeg sendte 350 sider med dokumentasjon på hennes historikk i Mexico, men det hjalp ikke, sier Radpey.

Tips oss!

VG er avhengig av gode tips fra våre lesere. Ta kontakt med VG på e-post her eller på kryptert melding via Signal eller WhatsApp til +4792088655.

Men da SKMs avslag kom i 2023, ble hans tilknytning til Iran trukket frem som hovedbegrunnelse, også det et land Norge ikke har et sikkerhetsmessig samarbeid med.

– Jeg knakk sammen i gråt da jeg fikk avgjørelsen. Kommer jeg aldri til å bli norsk nok og likestilt som andre nordmenn, sier Radpey på kav trøndersk til VG.

Gudmund Gjølstad

Direktør i Sivil klareringsmyndighet

Direktør Gudmund Gjølstad i Sivil klareringsmyndighet (SKM) sier til VG at de ikke kan kommentere enkeltsaker. Han uttaler seg derfor på generelt grunnlag.

– Det er Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) som er fagmyndighet og klageinstans. Hvis vi som klareringsmyndighet fatter en avgjørelse, og NSM opprettholder den, så legger vi til grunn at vår vurdering var riktig.

Klareringshistorikk på Xander Radpey (49)

Flyktet fra Iran sommeren 1986 og ikke vært der siden
Tilnærmet ingen kontakt med fjerne slektninger (kun ifbm sin fars sykdom og bortgang)
Klarert HEMMELIG 1998–2001 (vernepliktsverket)
Klarert STRENGT HEMMELIG 2012–2017 (E-tjenesten)
Klarert HEMMELIG 2018–2023 (Justisdepartementet)

Radpey klaget videre til Nasjonal sikkerhetsmyndighet. De endret begrunnelsen for avslag tilbake til at kona var fra Mexico og opprettholdt fem års karantenetid.

– Da tenkte jeg at de har bestemt seg for at jeg ikke skal få klarering.

Les også: Han var med og lage ny sikkerhetslov – nå kritiserer den tidligere toppdiplomaten hvordan den praktiseres

Også sønnen til Radpey har hatt problemer med å få sikkerhetsklarering. Rett før han skulle møte opp til førstegangstjeneste, fikk han kontrabeskjed om å ikke møte likevel. Han fikk ikke sikkerhetsklarering fordi faren hans er født i Iran. Tematikken er tidligere omtalt i VG.

Rammer de med annen etnisk bakgrunn

Oslo politidistrikt hevder at dagens praksis fører til systematisk ekskludering av personer med annen etnisk bakgrunn.

– Problemet ligger i at mange får avslag på grunn av «tilknytning til fremmede stater», uten at det legges fram konkrete bevis for faktisk sårbarhet, skriver visepolitimester Geir Solem i Oslo politidistrikt i høringsuttalelsen til Justisdepartementet.

Ifølge Oslopolitiet rammer dette uforholdsmessig ofte personer med flerkulturell bakgrunn, til tross for at de har sterk tilknytning og lojalitet til Norge:

«Avslag på klareringer basert på udokumenterte risikovurderinger og et lite transparent skjønn, skaper mistillit og følelse av utenforskap», skriver politidistriktet i sitt høringssvar.

Visepolitimester Solem understreker at mangfold ikke bare er en ressurs, men en forutsetning for gode polititjenester. Politiet er avhengig av ansatte med minoritetsbakgrunn for å løse viktige sikkerhetsoppgaver, spesielt innen skjult etterforskning.

– Dette gir grobunn for mistillit og følelse av utenforskap i grupper av befolkningen. Dette kan potensielt påvirke tilliten til politiet og myndighetene i betydelig negativ grad, skriver Solem videre.

Oslopolitiet er kritiske til at dagens praksis åpner for bruk av skjønn som hverken dokumenteres eller følger objektive kriterier.

– Dette gir klareringsmyndighetene stort handlingsrom og kan føre til ulik tolkning og praksis, skriver Solem.

Oslo politidistrikt foreslår derfor at det utarbeides nasjonale retningslinjer med objektive vilkår for vurdering av sikkerhetsmessig skikkethet, for å sikre mer forutsigbarhet i prosessen.

Lang saksbehandlingstid

Også NITO, landets største organisasjon for ingeniører og teknologer, uttrykker bekymring for hvordan dagens klareringspraksis rammer mange med annen etnisk bakgrunn.

De støtter forslagene om å skjerpe kravene til individuelle vurderinger, men peker på en annen utfordring: Saksbehandlingstiden.

– Vi er bekymret for at arbeidsgivere kvier seg for å ansette arbeidstagere med en annen etnisk bakgrunn, nettopp fordi prosessen er for lang, skriver NITO i sitt høringssvar. De etterlyser også en bredere gjennomgang av praksis, inkludert hvorvidt klarering på vilkår bør benyttes oftere.

Klareringsinstanser i Norge

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM): Klageinstans og klarerer eget personell. Underlagt Justisdepartementet.
Sivil klareringsmyndighet (SKM): Klarerer i sivil sektor. Underlagt Justisdepartementet.
Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA): Klarerer i forsvarssektoren. Underlagt Forsvarsdepartementet.
Etterretningstjenesten: Klarerer eget personell. Underlagt Forsvarsdepartementet.
PST: Klarerer eget personell. Underlagt Justisdepartementet.

«For og mot»

Justisdepartementet har bedt om innspill til endringer i sikkerhetsloven § 8–4.

I sitt høringsbrev skriver Justisdepartementet at dagens krav om helhetsvurdering ikke er godt nok forankret i loven, og vil derfor lovfeste at klarering må baseres på en konkret og balansert vurdering i tråd med Hurdalsplattformen.

«Avgjørelse om klarering skal fattes på grunnlag av en individuell og konkret helhetsvurdering av forhold som kan påvirke personens sikkerhetsmessige skikkethet. I vurderingen skal det legges vekt på forhold som er relevante for personens pålitelighet, lojalitet og dømmekraft i forbindelse med behandling av gradert informasjon og tilgang til skjermingsverdige objekter og infrastruktur. Både forhold som taler for og mot at personen er sikkerhetsmessig skikket, skal inngå i helhetsvurderingen. Vurderingen skal gjøres på grunnlag av en personkontroll.»

Ingen kommentar

NSM er det øverste fagorganet for sikkerhetsklarering i Norge. De har blant annet ansvar for å utvikle og forvalte regelverk, gi faglige råd og føre tilsyn med klareringsmyndighetene.

De ønsker ikke å svare på spørsmål om dagens sikkerhetsklareringspraksis er en systematisk ekskludering av personer med annen etnisk bakgrunn.

– NSM kan ikke kommentere et annet høringsinnspill under et pågående høringsarbeid. NSM har selv vært høringsinstans og avventer departementets videre arbeid med saken, skriver fagdirektør i NSM, Andreas Lorange i en e-post til VG.

Du kan leser flere høringssvar, blant annet fra Juristforbundet her.