Ønsker økt militær tilstedeværelse i Svalbard-området: – Vi skal ikke være naiv

7 hours ago 3



De siste dagene har stadig flere ytret ønske om økt militær tilstedeværelse på Svalbard.

Nå varsler lokalstyreleder Terje Aunevik (V) at han ønsker mer militære velkommen til havområdene utenfor øygruppen.

– I takt med den sikkerhetspolitiske situasjonen som er, og med opptrappingen vi ser i Forsvaret på fastlandet, tenker jeg det er naturlig at det også skjer på Svalbard. For Svalbard er en del av kongeriket Norge.

Terje Aunevik

Lokalstyreleder Terje Aunevik ønsker økt militær tilstedeværelse velkommen til Svalbard.

Foto: Trygve Grønning / NRK

Samtidig som flere ønsker mer aktivitet, sier leder i Svalbard Arbeiderparti, Svein Jonny Albrigtsen, et klart nei til mer militær aktivitet på øygruppen. Dette da han mener dette vil bety mer konflikt og spenning.

Selv mener Aunevik man i takt med situasjonen verden står i, og med en nabo i øst «som har vist klare tendenser til hvordan de kan agere», er viktig å være forberedt.

– Vi skal ikke være naive når det gjelder det som skjer nå, men vi skal heller ikke skape for mye frykt.

Lokalstyreleder i Longyearbyen vil ha økt militær tilstedeværelse på Svalbard

Russland reagerer

Fredag tok KrF-leder Dag-Inge Ulstein, som var saksordfører for svalbardmeldingen, til orde for at Svalbard trenger mer beskyttelse.

– Svalbard er sårbar. Når til og med den tyske etterretningssjefen sier at Russland kan komme til å bruke hybride trusler for å teste samholdet i Nato og artikkel 5, må vi ta det på alvor, sa han, og la til:

– Da tenker vi det er nødvendig å se på økt militær tilstedeværelse på Svalbard.

Partilederdebatten Arendal 2024

Det er nødvendig med økt militær tilstedeværelse, mener Dag-Inge Ulstein (KrF).

Foto: William Jobling / NRK

Samtidig advarte nylig talsperson i det russiske utenriksdepartementet, Maria Zakharova, om at økt militær nærvær vil være et brudd på Svalbardtraktaten.

– Spitsbergen har en særskilt internasjonal juridisk status. Norge har en forpliktelse til ikke å opprette eller tillate opprettelse av infrastruktur som kan brukes til krigsformål, sa Zakharova.

Selv mener Aunevik økt militær tilstedeværelse ikke vil være et brudd på traktaten.

– Traktaten er tydelig på at den går på festningsverk og flåtebaser, og det er ikke det som det er snakk om her. Her er det snakk om å gjøre seg kjent i området med fartøy, sier Aunevik.

Ro og stabilitet

Den siste tiden har påtroppende president Donald Trumps interesse for å ta kontroll over Grønland dominert nyhetsbildet.

Til tross for at flere har stilt seg spørsmålet om Svalbard er neste på listen, går livet som normalt på øygruppen.

– Jeg tror folk holder seg oppdatert, følger med på nyhetene og er interessert i det som skjer, men jeg tror ikke folk går rundt og er urolige, sier redaktør i Svalbardposten, Line Nagell Ylvisåker.

Selv tror hun ikke at Svalbard er neste på listen hos den kommende amerikanske presidenten.

– Jeg tror ikke det, men jeg tror vi skal forberede oss på et annet politisk klima, og kanskje et større press fra USA.

Svalbardmeldingen

Redaktør i Svalbardposten, Line Nagell Ylvisåker,

Foto: Kari Anne Skoglund / NRK

Da Lars Fause i 2021 ble utnevnt til ny sysselmester på Svalbard, trodde han ikke at sikkerhetspolitikk skulle bety så mye som det nå gjør.

Selv opplever han at det er ro og stabilitet på øygruppen, tross Trumps Grønnland-utspill og Russlands krig mot Ukraina.

– Vi har gode relasjoner til de som besøker oss fra ulike stater, og selvfølgelig til alle bosettinger her på øygruppen, sier han.

Sysselmester Lars Fause

Sysselmester på Svalbard, Lars Fause.

Foto: Ida Louise Rostad / NRK

Han mener befolkningen ikke har noen grunn til å være mer redd enn før.

– Vi må være forberedt på å klare oss selv hvis det er strømbrudd, varmen forsvinner, dårlig vær eller verdenssituasjonen skulle endre seg. Det har vi jobbet systematisk med i over tre år.

Publisert 14.01.2025, kl. 22.08

Read Entire Article