Omsorgssvikt, vold og rus - i Spania alene håndterte Sjømannskirken i fjor 22 alvorlige saker

Lise Tørnby er operativ leder i Sjømannskirken. Foto: Sjømannskirken

Historien om Michael Kjelseth må føre til endring.

Historien til Michael Kjelseth, diplomatsønnen som forteller åpent om overgrep i utlandet som barn, er vond lesning. Historien viser hvor alene barn kan stå når familien flytter bort fra nettverket i Norge.

Sjømannskirken møter daglig norske barn i utlandet. Noen familier har flyktet fra utfordringer i Norge, andre flytter for å følge drømmer og jobbmuligheter. Uansett årsak vil flyttingen ha stor innvirkning på barnas liv. Mye vil være positive opplevelser og livskunnskap, men det å forlate venner, skole og nettverk gjør dem sårbare.

22 alvorlige saker

I utlandet har de ikke det samme støtteapparatet de kjenner fra Norge, som helsesykepleieren man snakker fortrolig med, miljøarbeideren som fanger opp dem som sliter, eller kontaktlæreren som kjenner barna og foreldrene godt.

Selv om det også i utlandet finnes gode systemer for å ta hånd om dem som trenger støtte, er det ikke gitt at man som ny i et samfunn finner frem til denne hjelpen. Språkkunnskap og kulturforskjeller kan bidra til å gjøre terskelen høy.

For disse barna kan Sjømannskirken være en viktig støttespiller. Vi er til stede for norske barn over hele verden. I Spania alene håndterte vi 129 saker i fjor, 22 av dem alvorlige – som omsorgssvikt, vold og rusproblematikk. Barn trenger trygge voksne utenfor familien, med kompetanse og rammer som ivaretar dem.

Avhengig av støtte

Historien om Michael Kjelseth må føre til endring. Vi har sett flere lignende saker de siste årene, også fra misjonsorganisasjoner. For å hindre at det skjer igjen må myndigheter, arbeidsgivere og organisasjoner ta større ansvar for barna som sendes ut sammen med foreldrene på oppdrag.

Sjømannskirken kan være til stede for disse barna, men vi er avhengige av støtte og samarbeid for å styrke dette arbeidet.

Som en selvstendig organisasjon er Sjømannskirken avhengig av statens bidrag og samarbeidsavtaler med næringsliv og organisasjoner for å styrke vår tilstedeværelse.

Michael har delt sin historie. Det er modig. Nå må vi lytte – og handle. Ingen barn skal måtte oppleve det han har vært gjennom.