Om tall og fakta i Israel-Hamas konflikten

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Spaltist Zaineb Abdulsatar skriver i et Si ;D-innlegg i Aftenposten (8. mars) at det er på tide å forholde seg til sannheten i Israel-Hamas-konflikten. Bak merkelige tall og falske påstander, kan det finnes en litt annen sannhet enn det Abdulsatar og flere andre prøver å fremstille.

Artikler om Israel-Hamas-konflikten viser vanligvis til tall og statistikk. Kilden til disse opplysningene er stort sett alltid den samme: palestinske helsemyndigheter.

Hvem er egentlig myndighetene i Gaza? Hamas ble folkevalgt i 2006, tok fullstendig styring over Gaza i 2007 og har hatt kontrollen siden. Hamas er også ansett som en terrororganisasjon av en rekke land – inkludert Norge.

Kvalitetssikres disse tallene, eller videreformidler mediene informasjon fra en terrororganisasjon?

Palestinske helsemyndigheter påstår nå at over 30.000 tusen er døde. Det finnes ikke mye data rundt disse tallene, men ved å se på tallene alene er det noe mistenkelig som kommer til syne.

I perioden fra 26. oktober til 10. november 2023 rapporterte palestinske helsemyndighetene om daglige dødstall. En grafisk fremstilling av disse tallene viser en nesten jevn, lineær økning over hele perioden.

Det er vanlig å se dager med dobbelt så mange dødsfall som gjennomsnittet, og andre dager med halvparten eller færre. En mulig hypotese er at palestinske helsemyndighetene frigir feilaktige tall som viser for lite variasjon, fordi de ikke helt forstår at naturlige tall har en tendens til å variere.

I starten av konflikten fikk vi se et eksempel på det jeg påpeker, da Israel ble beskyldt for å ha stått bak et sykehusangrep i Gaza. Norske medier kastet seg på saken umiddelbart, men med palestinske helsemyndigheter som eneste kilde. Senere ble det oppklart Israel ikke hadde skylden, og flesteparten av mediehusene endret på ordlyden i artiklene.

Jeg er enig i behovet for å forholde seg til fakta, men det innebærer også å ha et kildekritisk blikk. Det er farlig å trekke konklusjoner basert på én kilde, og det gir et svakt grunnlag for treffsikre politiske løsninger.

Kristin Lode

Politisk nestleder, Stavanger Fremskrittsparti