Frigjøringsdagen, 8. mai 1945, er blitt feiret, ikke bare i Norge, men over hele den vestlige verden. Fædrelandsvennen markerte frigjøringsdagen med avisens utgave fra 8. mai 1945 som vedlegg til årets 8. mai-avis.
Overskriften på en av artiklene fra 1945 var: «Gripende takkemøte for våpenhvilen i Domkirken i går». Møtet var ikke bare et møte der takken stod i sentrum. Det var også et møte der pastor Gundersen og pastor Strømme mante til en kultivert og sindig opptreden.
Olav Kristian Strømme hadde begynt sitt virke som prest i Kristiansand domkirke i 1942. Sammen med de andre prestene var han sterkt engasjert i hjelpearbeidet der familie-forsørgeren satt i tysk fangenskap eller hadde måttet flykte. På mange måter fungerte kirken som den tids «mat-sentral» i og med at kirken distribuerte den såkalte «danske-hjelpen». Med Olav Kr. Strømme som leder etter krigen samlet Fylkesaksjonen for Nasjonalhjelpen inn et beløp tilsvarende over 70 mill. kr målt i dagens pengeverdi. Pengene gikk på ulike måter til krigens ofre.
Det går imidlertid en linje fra krigens og etterkrigstidens hjelpeaksjoner helt frem til i dag der Olav Kr. Strømmes navn har sin plass. Folk som er gamle nok, husker sikkert Olav Kr. Strømmes røde innsamlingsannonser som stod i over 30 aviser over hele landet på 1960- og 70-tallet. Det begynte med en appell om å gi penger til bibler, men fortsatte med å be om støtte til en rekke misjons- og hjelpeprosjekter i Asia, Afrika og Sør-Amerika. Pengene ble kanalisert ut gjennom Bibelselskapet og norske misjonærer og misjonsselskaper. I perioden 1964 og frem til han døde uventet 19. august 1976 hadde disse annonsene innbrakt over 350 mill. kr målt i dagens pengeverdi. 21. september neste år fyller Strømmestiftelsen, som har videreutviklet Olav Kr. Strømmes arbeid, 50 år. Strømmestiftelsen fremstår i dag som en høyt respektert norsk bistandsorganisasjon.
Folk som er gamle nok, husker sikkert Olav Kr. Strømmes røde innsamlingsannonser som stod i over 30 aviser over hele landet på 1960- og 70-tallet.
Gunnar Strømme
Men Olav Kr. Strømme var også engasjert på andre områder. I 10 år var han formann i det som het Samordningsrådet for åndsvakesaken i Norge, i dag Stiftelsen SOR. I 1968 ble han spurt om å være med i styret for et andelslag som ønsket å bygge et feriested for utviklingshemmede i Spania. Han sa ja til det. Feriestedet fikk navnet Solgården og åpnet i 1972. Olav Kr. Strømme var en viktig partner i finansieringsarbeidet. På åpningsdagen fortalte han at han ønsket å bygge en kirke på den 400 mål store tomten, nærmere bestemt i åsen ovenfor selve Solgården. Slik ble det.
Han hadde da allerede fått tilnavnet Østens største kirke-bygger, men nå ble det også en kirke på Solgården. En stor kirke med bortimot 400 sitteplasser. Kirken ble innviet 17. mai 1975 med han selv som forrettende prest. Tanken hans var at kirken ikke bare skulle være en kirke for Solgården, men også for en stadig økende norsk befolkning på Costa Blanca. I helgen 2.-4. mai ble det feiret 50-årsjubileum for kirken med stor festivitas.
18. mars 1979 startet en ny æra for kirken som senere fikk navnet «Pastor Olav Kristian Strømmes Minnekirke». Det var inngått en avtale mellom Sjømannskirken, Solgården og Strømmestiftelsen om drift av kirken. På nevnte dato ble Sjømannsprest Torleif Worren innsatt av daværende hjemme-sekretær, senere generalsekretær i Sjømannskirken, Halfdan Bondevik. I innsettelsestalen sa Bondevik blant annet: «I DAG SJØSETTER VI DEN NORSKE KIRKE I UTLANDET! Vi kjenner det som en naturlig videreføring av det arbeidet vi har drevet i 115 år for våre landsmenn i det fjerne og på havet.»
Minnekirken ble Sjømannskirkens første «Syden-kirke», og har i alle år senere vært den kirken som har hatt det største gudstjeneste-besøket av samtlige av de norske sjømannskirkene. Ifølge Sjømannskirkens ledelser opp gjennom årene ville det tatt veldig lang tid før «Syden-kirkene» hadde blitt etablert dersom ikke Solgården og Strømmestiftelsen hadde tatt initiativet til samarbeidet i 1978. Fra 1988 og frem til dags dato har samarbeidsavtalen vært mellom Sjømannskirken og Solgården.
Minnekirken har ikke bare vært en kirke for gudstjenester, men også et rom for konserter og andre kulturelle begivenheter. Mange av de aller fremste aktørene innenfor norsk kunst og kulturliv har opptrådt i Minnekirken. Som mangeårig styremedlem i Solgården var Wenche Foss den første. Senere fulgte Arve Tellefsen, Edvard Hoem, Svein Tindberg, Hanne Krogh og mange flere. Kristiansands egne opera-sangere Jens Olai Justvik og Hilde Haraldsen Sveen, akkompagnert på flygel av Asbjørn Arntsen, har vært der flere ganger. Hilde Haraldsen Sveen deltok nå sist under 50-årsjubileet. Både kong Olav og statsminister Kjell Magne Bondevik har også vært til stede ved gudstjenester. Det samme var Jon Lilletun som kirkeminister. Alterteppet i kirken er laget av Else Marie Jakobsen. Kirkeskipet som henger ned fra taket er bygget av Egil Svendsen fra Grimstad, Olav Kr. Strømmes fetter.
Hadde så starten i Minnekirken noe å si for den senere etableringen av Sjømannskirkens andre Syden-kirker? Ja, indirekte hadde det nesten alt å si. Uten starten i Minnekirken på Solgården i 1979 ville ikke de økonomiske forutsetningene for Sjømannskirkens sterke ekspansjon med nye Syden-kirker på 1990 og 2000-tallet vært til stede. Dette ifølge Sjømannskirkens tidligere generalsekretær, Kjell Bertel Nyland.
Så jo, «Sydens katedral», som Minnekirken ofte blir kalt, skapte større ringvirkninger enn noen kunne ane da Olav Kr. Strømme holdt åpningstalen i kirken 17. mai 1975.