OL-drømmen startet med redningsvest: Moren var redd Jordan (5) skulle falle gjennom isen og drukne

Mamma Jane Stolz likte ikke tanken. Dammen er veldig dyp, og hun var redd for at barna hennes skulle falle gjennom isen og drukne.

Til slutt lot hun seg overtale og kjøpte skøyter til dem. Ektemannen, som hun møtte i en butikk for utstopping av dyr!, måkte isen og gjorde klart.

Resten er historie.

Når vi møter dem alle i OL-arenaen i Milano, snakker de om oppveksten og veien til å bli OLs skøytekonge. De er mamma Jane, pappa Dirk, storesøster Hannah og Jordan selv.

– Det betyr mye å ha dem her for å heie og støtte på meg, sier hovedpersonen når NRK møter ham i intervjusonen i ishallen.

Hadde OL-planen klar som åtteåring

46 år etter at Eric Heiden herjet i Lake Placid og tok fem av fem mulige gull, er det igjen en amerikaner som slår øverst på pallen i løp etter løp.

På forhånd ble det hvisket om mulighetene for fem gull også for Stolz – om han fikk lov til å gå lagtempoen for USA.

Det gjorde han ikke, og på 1500-meteren ble det smått sensasjonelt «bare sølv». Men med gull på 500 og 1000 meter, står han likevel med tre medaljer før skøyteløperne avslutter OL med fellesstarter lørdag.

– Jeg vet hvor mye de har ofret for å komme hit. Det har jeg også gjort. Jeg har trent mye. Jeg er veldig glad for at jeg ikke skuffet dem og har fikset to gullmedaljer, sier Stolz om støtten fra familien.

Ambisjonene til Stolz var høye fra tidlig alder. Gjennombruddet likeså, for mannen som i tillegg til OL-medaljene, allerede har tatt syv VM-gull (inkludert ett i allround som 19-åring).

For de skøytefrelste, henger det også høyt at han denne sesongen gikk til topps på adelskalenderen – en posisjon han fort vil ha i en årrekke fremover.

Mamma, pappa og storesøster forteller oss historien om Jordan Stolz.

– Han fortalte alle barna og lærerne på skolen som åtteåring at han skulle til OL og vinne alle gullmedaljene, avslører Jane Stolz oss.

– Og nå lykkes han med det ...

– Dette er det han har jobbet for hele sitt liv, sier moren med et stort smil.

– Alle bare: «Hva?!»

Vi går tilbake til barndommen. Og dammen som ligger på familiens gård i Wisconsin. Det var altså der det startet. Med foreldre som selv aldri hadde gått på skøyter.

– Jordan hadde en fantastisk barndom. Vi bor på landet. Søsteren hans, Hannah, og han løp overalt og lekte ute ved dammen, fisket, løp rundt, fanget ørekyte, mark, frosker, padder, alt de fant. Det var slik de vokste opp, forteller moren entusiastisk.

OL-mesteren selv er foreldrene evig takknemlig:

– De har alltid fått meg til å jobbe hardt. Ikke til å være perfekt, men til å prøve å bli bedre, sier han til NRK.

Jordan Stolz gikk på skøyter om vinteren og syklet på landevei om sommeren.

– Kortbane-treneren vår fra Iowa sa at vi måtte få ham på en sykkel, for han kunne ikke ha fri hele sommeren. Jeg likte egentlig å ha sommeren fri, så vi kunne dra til Alaska og fiske og sånt. Men de sa at når han var 14, måtte han trene også om sommeren, forteller moren.

– Hvordan gikk det?

– Vi skaffet ham en sykkel. Ti uker senere vant han delstatsmesterskapet. Alle bare: «Hva?!». Men så sa de: «Å ja, han er idrettsutøver. Han er skøyteløper.» Da skjønte folk det.

På isen begynte han å vinne nasjonale titler i aldersbestemte klasser allerede som niåring, og han begynte for alvor å vise seg frem internasjonalt i tenårene.

Det gjorde også at sammenligningen tidlig kom til landsmannen Heiden, som vant allround-VM som 18-åring (ett år tidligere enn hva Stolz klarte) og som 21-åring altså gjorde rent bord i OL i 1980.

– Husker du Eric Heidens fem OL-gull i 1980?

– Nei, men bestefaren til Jordan dro til Lake Placid og så det. Dessverre gikk han bort i fjor, så han får ikke oppleve dette, forteller Jane Stolz sørgmodig.

Hun avslører at Eric Heiden og Jordan Stolz har «ganske mye kontakt».

Fikk se på OL som femåring

Familien hadde først ikke TV, men OL i Vancouver i 2010 kunne da fem år gamle Jordan Stolz følge hjemme i stua.

– Jeg husket Bonnie Blair, Dan Jansen og de der, men jeg sa bare til dem at vi skulle se på skøyter i OL de neste to ukene. De bare: «Å, hva er det?», forteller moren og fortsetter:

– De så åpningsseremonien og elsket den. Men da kunstløp kom på, som jeg liker, gikk begge to. De var ikke imponert. Men da kortbaneløp og amerikaneren Apolo Ohno kom på skjermen, da satt de som klistret. De bare elsket det.

Det var da kravet om skøyter og is kom. Mamma holdt altså igjen, men pappa syntes det var en god ide. Og hun måtte gi tapt. Barna ble sendt ut på dammen på gårdseiendommen.

– De fikk vanlige hockeyskøyter. Jeg lot dem bruke redningsvester de første dagene helt til vi var sikre på at det var trygt. Og de bare fortsatte å gå der ute om kvelden. Så satte mannen min opp flomlys, og Jordan var ute hele natten, gikk runde etter runde og trente. Og ja, det var alvor med en gang.

Moren forteller at Jordan og søster Hannah hjalp til på gården, der de drev med hjort og såkalt «elk», som er et stort hjortedyr.

– De satte opp gjerdestolper, bar høyballer og sekker fôr fra de var veldig unge. Den første treneren de hadde, Bobby Fenn, sa da de begynte å jobbe med ham: «Dere må bo på landet. Barna deres klager aldri. De blir aldri slitne. De fryser aldri. De bare fortsetter å jobbe».

Bobby Fenn var mannen som trente Eric og Beth Heiden i sin tid.

– Men så døde han plutselig etter et løp Jordan hadde gått. Han var vel 13 år. Vi måtte lete etter en ny trener. Fenn var en god venn av Bob Corby. Og Bob er treneren hans fortsatt.

Det er et samarbeid som har båret frukter. Lørdag kan Stolz skrive videre seg inn i skøytehistorien og bli første herreløper siden Johann Olav Koss i 1994 til å ta tre OL-gull i ett og samme mesterskap, og første mannlige skøyteløper siden Heidens fem gull i 1980 til å ta minst fire medaljer.