Økokrim-sjefen: – Vil gi mest mulig informasjon

4 hours ago 5

Forsvarerne til Terje Rød-Larsen og Mona Juul kritiserer Økokrim for brudd på menneskerettigheter.
Økokrim-sjefen Pål Lønseth avviser kritikken og forklarer at brede siktelser er normale i etterforskningens startfase.

Brudd på menneskerettighetene, spekulasjoner og fisketur.

Slik omtalte advokat John Christian Elden og advokat Thomas Skjelbred korrupsjonssiktelsen Økokrim har skrevet mot eks-diplomat Terje Rød-Larsen og eks-ambassadør Mona Juul.

Økokrim-sjef Pål Lønseth satt seg nylig ned med VG for å svare på anklagene fra advokatene.

– Har dere laget en «Kafka»-anklage det er umulig å forsvare seg mot?

– Svaret på det er at det er helt vanlig i begynnelsen av etterforskninger å gå ut med en vid siktelse. Her gjelder det en siktelse for grov korrupsjon og medvirkning til det og hva som er det brede, faktiske grunnlaget for den mistanken, svarer Lønseth.

– Men hvilken mulighet har de siktede til å forstå hvilke forhold – altså hvilke gaver og tjenester de skal ha fått, og eventuelle motytelser – de da skal forsvare seg mot?

– Vi har sagt både gjennom siktelsen, og offentlig, at alle mulige fordelsoverføringer kan være relevant. Det er også korrupsjonsbestemmelsens juridiske innhold, som forsvarerne er vel kjent med. Men dette vil ikke være tilstrekkelig i en eventuell tiltale, og en tiltale vet vi jo ikke om vi kommer til. Det er det etterforskningen skal avklare, svarer Lønseth.

Lønseth viser til at de fikk kjennelse fra retten som la til grunn at det var skjellig grunn til mistanke mot Jagland, Juul og Rød-Larsen da Økokrim begjærte ransaking av deres boliger.

– Er disse kjennelsene blitt anket av forsvarerne?

– Nei, det er de ikke.

– VG har søkt innsyn i siktelsene og fått avslag. Hvorfor kan ikke offentligheten få se siktelsene?

– Det er ikke noe problem at offentligheten får se siktelsene, men det er straffesaksdokumenter og det er nok hovedgrunnen til at det ble avslått. Nå har Elden lagt dem ut på sine nettsider og så da har ikke vi noen grunn lenger til å holde på det opprinnelige avslaget, svarer Lønseth.

Det amerikanske justisdepartementet/Helge Mikalsen

– Vil gi mest mulig informasjon

– Hva er det med Mona Juuls rolle som tilsier at hun kunne hjulpet Epstein med noe?

– Det er klart at når man har hatt de rollene som Mona Juul har hatt gjennom årene – ambassadør, ekspidisjonssjef – så er det en posisjon man åpenbart kan utsettes for korrupsjon i. Det har også skjedd før med UD-ansatte i den type posisjoner.

– Hva er eksempler Mona Juul kunne ha bidratt med?

– Jeg tror det sier seg selv: En embedskvinne i utenrikstjenesten, som andre embetsmenn, vil sitte i en posisjon hvor de kan ytelser tilbake for å ha tatt imot bestikkelser.

– Men du vil ikke gi noen konkrete eksempler på det?

– Nei, fordi dette er forhold som er under konkret etterforskning. Vi etterforsker til gunst og ugunst for alle de siktede. Der vil vi også søke og avklare hvilken rolle hun har hatt på de tidspunktene hun eventuelt har mottatt utilbørlige fordeler.

John Christian Elden

– Siktelsen er svært rund

– Er svaret det samme for Jagland?

– Det er egentlig samme svar, sier Lønseth.

– Dere sier det blir en lang etterforskning. De siktede står med en voldsom anklage mot seg i offentligheten. Hvis dere finner noe til gunst for dem, vil dere informere om det?

– Denne saken er av en sånn karakter at vi vil nok søke å gi mest mulig offentlig informasjon utad i denne etterforskningen. Vi må balansere det med hensyn til etterforskningen, men her er det et stort offentlig behov for informasjon. Både av hensyn til de siktede, men også på grunn av tilliten til ulike institusjoner.

– Dere vil prøve å være åpne?

– Ja.

Dette er innholdet i siktelsene

Mona Juul og Terje Rød-Larsen

Økokrim har siktet ekteparet for at de i perioden fra 2011 til 2018 skal ha mottatt «diverse tjenester og goder med betydelig verdi fra Jeffrey Epstein».

Juul er siktet for grov korrupsjon, mens Rød-Larsens er siktet for medvirkning. Det betyr at det er Juuls stillinger som ambassadør og departementsråd siktelsen formelt er knyttet til, men Økokrim kan likevel etterforske Rød-Larsen i kraft av hans stilling som president i tenketanken International Peace Institute (IPI).

Ifølge en begjæring om ransakelse skal bestikkelsene ha bestått av hjelp i forbindelse med kjøp av en leilighet i 2018 til under markedspris, en reise til Epsteins øy i 2011, betaling for hjemmehjelp til Terje Rød-Larsen og et praktikantopphold som skal ha blitt ordnet for parets sønn.

Thorbjørn Jagland

Jagland er siktet for å ha tatt imot bestikkelser mellom 2011 og 2018. Ifølge siktelsen skal bestikkelsene ha bestått av ferieopphold, hotellovernattinger, dekning av reiseutgifter, overnattinger i Epsteins leilighet «og annet».

Siktelsen sier bestikkelsene ble gitt i sammenheng med hans stilling som generalsekretær i Europarådet eller i sammenheng med hans stilling som medlem av Nobelkomiteen.

PST og nye filer

– Er det spor i saken som gjør det naturlig å koble inn Politiets sikkerhetstjeneste (PST)?

– Vi har en åpen dialog og orientering av PST om vår rettforskning og sakskomplekset, som er naturlig i den type sak som det er. Akkurat nå mottar vi ikke bistand fra PST, svarer Lønseth.

Advokat Thomas Skjelbred

– Enkelt sagt, det må være noe å bestikke. Det er det ikke i denne saken.

– Er det Mona Juuls eller Thorbjørn Jaglands rolle som gjør det naturlig å ha en dialog med PST?

– Begge, svarer Lønseth.

– Har dere bedt det amerikanske justisdepartementet om å få utlevert de siste Epstein-filene?

– Vi er i dialog med ulike utenlandske, herunder amerikanske, om ulike former for bevisinnhenting Epstein-filene er veldig interessante for oss, naturligvis. Og så er det mange land som er interessert i de Epstein-filene. Så her må vi ha et litt større samarbeid mot amerikanske myndigheter.

Read Entire Article