Økokrim ble varslet – etterforsket ikke

VG har i en serie artikler fortalt om hvordan et telefonsalgfirma på Jessheim mottok over 100 millioner kroner fra Dubai, Øst-Europa og tropiske skatteparadiser.

Deler av pengene gikk videre til å kjøpe to flotte villaer på Frankrikes solkyst.

Alle telefonsalgfirmaets selskaper er nå enten slått konkurs eller tvangsoppløst.

En bostyrer som rydder i konkursboene, mener det grunn til å mistenke at det har foregått grov hvitvasking i firmaet.

Lederne i firmaet, og en slovakiske partitopp som står bak mange av pengeoverføringene, nekter for at dette er tilfelle.

– Det har på ingen måte foregått hvitvasking i Windmill, sier tidligere eier og styreleder Haakon Lunde.

Slovaken Viktor Stromček mener artiklene inneholder «dusinvis av fundamentale unøyaktigheter» og at VG på «grovt vis utelater og vrir fakta».

<-Viktor Stromček

Mangeårig slovakisk politiker og deleier av Windmill.

Banker har normalt taushetsplikt om kundene sine.

Men mistenker en bank hvitvasking, skal den varsle Økokrim om den mistenkelige transaksjonen.

Disse meldingene er hemmelige. Men VG er kjent med at Handelsbanken allerede i 2018 sendte flere slike varsler til Økokrim om pengeoverføringer til telefonsalgfirmaet Windmill.

Hvorfor etterforsket ikke Økokrim saken?

Bekrefter meldingene

Økokrim-sjef Pål Lønseth bekrefter at de mottok meldinger i 2018, men at han ikke kan bekrefte hvem som sendte dem eller hva det sto der.

– Jeg kan på nåværende tidspunkt ikke kommentere på hva Økokrim foretok seg med den informasjonen vi mottok eller om det i dag pågår etterforsking i saken, skriver Lønseth i en e-post.

<-Pål Lønseth

Økokrim-sjef

Lønseth sier samtidig litt om hva Økokrim foretok seg: meldingene «ble delt internasjonalt». Økokrim kan videresende meldinger til de som har samme jobb i andre land.

Lønseth sier systemet ikke er bygget opp slik at alle meldinger skal «følges opp enkeltvis».

– Det sier seg selv at vi ikke får sett på alle med menneskelige øyne, sa Lønseth til VG i mai.

Advokat: Tas ikke tak i

Banker, revisorer, meglere og regnskapsførere har plikt til å si fra til Økokrim om mistenkelige transaksjoner.

Hvis de ikke gjør det, får de Finanstilsynet på nakken.

«Problemet er bare at etter en [melding om en mistenkelig transaksjon] er sendt, blir det stille.»

Det skrev advokat Jennie Elise Bratlie i et debattinnlegg i Finansavisen tidligere år.

Bratlie sier til VG mange av hennes klienter er frustrerte over at det ikke skjer noe, når de melder ifra.

<-Jennie Elise Bratlie

Advokatfirmaet Strandenæs

Bratlie har hjulpet et titall klienter med å skrive meldinger til Økokrim.

– Dette har vært til dels grove saker, man går tross alt ikke til advokat for å få hjelp til småting. Én gang har Økokrim ringt opp dagen etter. Men de fleste opplever at ingenting skjer, forteller hun.

Kritikk fra mange kanter

Bratlie er ikke alene i sin kritikk:

– Mange banker [...] opplever at rapporter om mistenkelige aktiviteter eller transaksjoner sjelden fører til konkret handling, sa advokat Erling Grimstad til DN tidligere i år.

Grimstad har selv vært leder i Økokrim.

<-Erling Grimstad

Tidligere Økokrim-leder

– Bare noen prosent av de mistenkelige forholdene følges opp, skrev direktør Endre Jo Reite i BN Bank i et debattinnlegg i DN i september.

Oversvømmes av varsler

På fem år har antallet varsler om mistenkelige transaksjoner Økokrim mottar hvert år, økt med 34.500.

Tallene for 2024 er ikke klare. Men foreløpige tall peker mot at det i år vil komme over 50.000 varsler til Økokrim.

Enheten i Økokrim som skal ta imot disse meldingene, har omkring 20 ansatte.

Økokrim innrømmer problemer

I et intervju med VG i mai, innrømmet Økokrim-sjef Pål Lønseth at dagens regelverk for rapportering av mistenkelig transaksjoner, kan skape en falsk følelse av trygghet.

For Økokrim har ikke kapasitet til å hverken se på alt eller etterforske alt som ser alvorlig ut, sa Lønseth.

Økokrim har heller ikke kapasitet til å svare de som varsler, om «hvordan vi har brukt informasjonen i de meldingene vi mottar», skriver Lønseth i dag.

– Vi har ambisjon om å dele mer informasjon når nye digitale løsninger i behandlingen av [meldingene] er på plass, sier Lønseth, og viser til at det er satt av penger til dette i neste års statsbusdjett.

Mener rapporteringen blir dårligere

Selv om mange varsler ikke ses på når de kommer inn, trekker Lønseth frem at de likevel kan bli nyttig senere:

Om det dukker opp et tips eller en anmeldelse senere, fungerer arkivet over meldinger som et bibliotek med etterretning Økokrim kan bruke.

Rapporteringen gir også Økokrim informasjon om «trender og modus», skriver Lønseth.

Ved å fortelle banker og andre om hvilke trender de ser, kan de så bli enda bedre og mer treffsikre i sine varsler, påpeker Lønseth.

Men advokat Bratlie mener manglende handling fra politiet står i fare for å undergrave også dette.

Banker, revisorer og andre skal varsle om hvitvasking.

Politiet skal etterforske og stoppe den.

Når den ene siden ikke holder sin del av avtalen, vil den andre siden miste motivasjonen for å gjøre en god jobb, argumenterer Bratlie:

– Det eneste revisor og regnskapsfører lærer, er at ingenting skjer. Konsekvensen blir at de som skal melde fra, sender dårligere og enklere meldinger.

Hun legger til:

– Man undersøker mindre og avslutter bare oppdraget. På den måten kan man ikke bli tatt for medvirkning, kan heller ikke få gebyr.