Økning i assistert befruktning: – Hadde lyst til å bli mor, selv om jeg ikke hadde partner

Nye tall fra Helsedirektoratet viser at behandlinger med assistert befruktning utført i 2021 ga opphav til 3279 barn født i Norge.

Det er det høyeste tallet registrert hittil.

Anne Forus, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, mener det mest «iøynefallende» med tallene er økningen i antallet barn som har blitt til ved hjelp av donorsæd.

Fra 2020 til 2021 økte tallet på barn som ble til ved hjelp av donorsæd, fra 461 barn til 634.

– Hvem er det som får den type behandling?

– Det er jo enslige kvinner. Så er det òg likekjønna par. Og så er det òg en del par som ikke er likekjønna, men som trenger donorsæd.

Tallene til Helsedirektoratet skiller ikke ut enslige kvinner som en egen gruppe. Samtidig sier Forus at fagmiljøene, altså klinikkene som tilbyr assistert befruktning, peker på enslige kvinner som gruppen som øker mest.

Forus sier dette har sammenheng med en lovendring som kom for fire år siden.

– Endringene i Bioteknologiloven i 2020, som åpna for at enslige kvinner også kan få assistert befruktning, er nok en del av årsaken.

– Når behandlingsmulighetene øker, så er det jo ikke noen stor overraskelse at tallene òg går opp, sier Forus.

– Senket terskelen

I tiden etter lovendringen i 2020 opplevde fertilitetsklinikker en stor pågang fra single kvinner.

En av disse var Marthe Sofie (36).

– Jeg har alltid hatt lyst på barn. Selv om jeg ikke hadde partner, så hadde jeg uansett lyst til å bli mor.

Marthe Sofie startet prosessen med å bli forelder ved den private klinikken Spiren i Trondheim i 2021. Hun hadde først et par runder med kunstig inseminasjon (IUI), uten hell.

Etter en runde med prøverørsbefruktning (IVF) er hun i dag mamma til Aksel (10 måneder).

Marthe Sofie forteller at hun fikk donorsæd fra en sædbank i Danmark, der donoren er valgt ut av klinikken.

Muligheten til å kunne gjennomføre behandlingen i Norge var «veldig viktig» for hennes del, fordi «det senket terskelen for å starte prosessen».

– For meg var det viktig å kunne være i nærheten av der jeg bor, og slippe kostnaden og byrden med å reise. Jeg tror det hadde vært en slags ekstra barriere. Og ikke minst det å kunne ha raskere oppfølging i nærheten.

Begrensninger

Selv om tallene fra Helsedirektoratet er rekordhøye, har man foreløpig ikke tall fra etter 2021.

En av årsakene er lengden på et svangerskap.

De totalt 14 offentlige og private virksomhetene som driver med assistert befruktning i Norge rapporterer først inn tallene til Helsedirektoratet når alle barn som har blitt til etter behandling et gitt år, er født.

I tillegg er det snakk om omfattende datasett som skal sendes inn fra klinikkene og kvalitetssikres.

Helsedirektoratet har heller ikke oversikt over behandlinger foretatt i utlandet. Det finnes strenge regler for hvor mange hvor mange familier som kan få sæd fra én donor i Norge (donors sæd kan ikke gi opphav til barn i mer enn 6 familier).

Men det finnes ikke oversikt over om sæd fra en donor også er brukt i andre land.

– Vi har god kontroll på det som skjer i Norge og bruk av donorsæd ved norske virksomheter. Men det er vanskelig å kontrollere bruk i utlandet.

– Det har vært diskusjoner på gang i EU om man burde ha et mer internasjonalt donorregister. Vi får se hvordan den diskusjonen går, sier Forus.

– Flatet ut

Jon Hausken er daglig leder i landets største fertilitetsklinikk, Klinikk Hausken.

Klinikken oppgir selv at over 5000 barn har kommet til verden ved hjelp av deres eksperter siden 2006.

Hausken mener én av årsakene til at flere barn nå blir til ved hjelp av assistert befruktning, er at metodene har blitt bedre, slik at flere behandlinger er vellykkede.

En annen var lovendringen fra 2020.

– I 2021 fikk vi en ganske kraftig oppsving av behandlinger med single damer. Det handlet ikke bare om lovgivning, det handlet også om pandemien. Etter pandemien hadde folk økonomi til å gå privat, sier Fausken.

Jon Hausken sier imidlertid at antallet prøverørsbehandlinger har flatet ut de siste årene.

– Det ser ut som man har nådd litt taket i samfunnet. Det er ikke slik at infertilitetspasientene bare øker og øker. I den private sammenhengen har man faktisk sett litt nedgang, og folks økonomi har nok påvirket dette også.

Redusert sædkvalitet

Lise Boeck Jakobsen, styreleder i Ønskebarn, sier man fikk mange henvendelser i forbindelse med lovendringen i 2020.

– Dette var det mange som hadde ventet på. Det var en ekstra belastning å reise ut. Da reiste man jo ut og fikk en behandling som i utgangspunktet var ulovlig i Norge.

Jakobsen er samtidig opptatt av at det er flere grunner til at omfanget av assistert befruktning øker. Hun viser til at omfanget av ufrivillig barnløse generelt har blitt større i både Norge og Europa de siste årene.

– Det sies jo blant annet at man kan oppleve en synkende sædkvalitet hos menn. I hvilken grad det gir seg utslag i flere behandlinger med assistert befruktning, er det ikke så mange som har oversikt over, så vi skulle gjerne sett mer forskning på den biten.

– Fantastisk

Marthe Sofie beskriver prosessen med å bli mamma som «grei, men tidkrevende».

– Det er noe man ikke er klar over når man starter, kanskje. At det ikke alltid går på første forsøk. Og det er en krevende situasjon for kroppen når man står i det aleine.

Hun beskriver oppfølgingen underveis som god. Fordi hun gikk til en privat klinikk, var det heller ingen ventetid på donorsæd.

– Så jeg følte at når jeg først satte i gang, så satte jeg i gang med én gang.

– Føler du at lovendringen har bidratt til å normalisere det å være enslig mamma?

– Ja, jeg syns det, at det er blitt mer åpenhet rundt det, og at det kanskje også har blitt flere solomødre. Fordi mange føler at det er enklere å gjøre det.

Marthe Sofie er nå i permisjon med sønnen.

– Det er ... ja. Spennende, krevende, hektisk. Fantastisk. Alt på samme tid. Mange følelser på en gang. Men det er også veldig berikende. Det er veldig fint å være mor.