«Også i år har vi tatt julen på forskudd»

Oppdatert:ett minutt siden

Det nærmer seg jul. Når kirkeklokkene kimer høytiden inn, er alt christ-maset over for denne gang! Mange er utslitte etter alt maset med handel og x-antall julebord. For også i år har vi tatt julen på forskudd! Advent har på mange måter blitt selve julefeiringen. Og det har blitt mye mas og lite tid til å tenke på et barn som engang ble født i Betlehem. På mange måter har jula blitt kremmerens høytid. Forbrukerfesten har liten plass til Jesus-barnet!

Jeg må gjenta til det kjedsommelige: Den norske kirke og frimenighetene har ikke monopol på jula. Alle eier jula! Det er derfor viktig ikke gi noen fasitsvar på hva som er den riktige måten å feire jul på. «Ta jula tilbake» er et slagord. Men kommer oppfordringen fra kirken, blir slagordet fort moraliserende.

Det er viktig at kirken møter menneskers religiøse lengsel med åpenhet og ikke fordømmer noen. Skarpskodde teologer og forkynnere skal ikke få ta undringen og dragningen mot det mystiske fra oss. I det norske folk har det i de seneste år foregått en vending mot filosofiske spørsmål, følelser, verdier, mot det mystiske, mot det religiøse. For livet må være noe mer!

Vi ikke bærer med oss gull, røkelse og myrra som de tre kongene fra østen, men i likhet med dem er vi sannhetssøkende og bærer med oss en lengsel. Mange er på leting og søker også på det religiøse marked etter en dypere innsikt. Så er spørsmålet om vi har en åpen og lyttende folkekirke som kan hjelpe oss til å finne svar på de spørsmål vi stiller i desember, en måned full av motsetninger.

De som har krefter igjen etter en anstrengende advent til gudstjeneste julaften vil få høre juleevangeliet slik vi finner det hos Lukas. Han som ble født i Betlehem møtte mennesker med åpenhet. Han trakk de utstøtte inn i fellesskapet. Og i sin forkynnelse ga ha mennesker trøst og håp. Kjærlighetens budskap sprengte grenser. Dette er mer enn tomme ord. Om vi sliter eller lykkes, om vi gleder oss til julefeiringen eller ser frem til hverdagene på nyåret, så kommer julen med sitt budskap om forsoning og frigjøring.

La jul være jul! Vi legger forskjellig innhold i feiringen. Det er mange alternativer! I vårt flerkulturelle samfunn feires julen på ulike måter. Det finnes ikke noe fasitsvar når det blir stilt spørsmål om hvordan høytiden skal feires!

Men for mange hører fortsatt julegudstjenesten med. I fjor gikk nesten 45.000 til kirken julaften. For barndommens julegudstjeneste- og alle minnene er viktige for meg. Vi hører juleevangeliet og synger Deilig er jorden, både julaften og på konserter i adventstiden. For religiøsiteten lever midt i all christ-maset.

Men det er ikke sant at det ikke er noe midt inni jula, bare rundt omkring, bare rundt omkring. For det er sannelig mye rundtomkring. Barna står likevel fortsatt sentralt i høytiden. Og det er noe eget med barn. Når vi har et nyfødt barn i våre armer, skjer det noe med oss. Det er som om isen smelter og vi får kontakt med noe av det dypeste i oss selv. Det er noe av det samme som skjer med mange av oss når vi synger barndommens julesanger. For barndommens julegudstjeneste- og alle minnene er viktige for barn i alle aldre! Og siden barnet er det sentrale midt inni jula, kan vi ønske hverandre god jul og legge til følgende hilsen: Til lykke fødselen!

Knut S. Bakken

pensjonert prest, Oslo