«Fuglene skal ikke bli synde­bukker for menneske­skapte problemer»

Oppdatert:2 minutter siden

Et nødvendig motsvar til Skadedyrkontroll 1 og medias ansvar.

I forbindelse med økt rotteforekomst i Agder har Glen Hovdal, daglig leder i Skadedyrkontroll 1, uttalt i media – blant annet via NRK – at folk bør slutte å mate fugler. At god avfallshåndtering er viktig, er det bred enighet om. Men når fuglemating fremstilles som en medvirkende årsak til rotteproblemer, risikerer man å rette tiltakene mot feil problem – med uheldige konsekvenser for både natur og samfunn.

Rottebestander øker i mange byer verden over, først og fremst på grunn av mildere vintre, urbanisering, tilgang på avfall, kloakksystemer og tett bebyggelse. Dette er veldokumenterte sammenhenger. Rotter lever primært av menneskeskapt matsøppel – ikke av fuglemating. Å legge ansvaret på fugler og mennesker som viser omsorg for dyr, er en forenkling som verken løser problemet eller gir bedre folkehelse eller miljø.

Samtidig står vi midt i en alvorlig naturkrise. Rundt 40 prosent av norske fuglearter er rødlistet, og mange bestander går kraftig tilbake. Tap av leveområder, forurensning, klimaendringer og redusert tilgang på naturlig føde er hovedårsakene. I denne situasjonen blir det ekstra viktig å ikke spre holdninger som svekker viljen til å ta vare på naturen rundt oss.

Fuglemating har også en viktig sosial og helsemessig side. For mange mennesker – barn, eldre, ensomme og personer med psykiske belastninger – gir det daglig mening, ro, tilknytning og naturkontakt. Forskning viser at nærhet til dyr og natur reduserer stress og styrker livskvalitet. Når fuglemating fremstilles som uansvarlig eller problematisk uten nyansering, kan det bidra til mindre engasjement, mindre omsorg og større avstand mellom mennesker og natur.

Debatten preges også ofte av forenklede påstander om fôr og dyrevelferd. Det er selvsagt viktig med kunnskap om hva fugler bør få – men dette er et argument for veiledning og informasjon, ikke for generelle advarsler eller forbud. Mange fagmiljøer peker på at feilinformasjon i seg selv kan føre til at dyr blir underernærte fordi mennesker slutter å hjelpe.

Rotteproblemer må håndteres der de faktisk oppstår: Gjennom bedre avfallssystemer, sikring av bygg, kontroll av kloakk, byplanlegging og målrettede, humane tiltak. Flere storbyer internasjonalt bruker i dag blant annet fertilitetskontroll på rotter i stedet for gift, nettopp for å redusere bestanden på en bærekraftig måte. Dette viser at løsninger finnes – uten å skyve ansvar over på dyreliv og frivillig naturengasjement.

Her har også mediene et betydelig ansvar. Når NRK og andre redaksjoner videreformidler bastante utsagn uten tilstrekkelig faglig nyansering, påvirker det holdninger, adferd og politiske prioriteringer. I en tid der både natur og tillit er under press, trenger vi mer presisjon, mer balanse og større bevissthet om hvilke signaler som sendes til befolkningen.

Fuglene skal ikke bli syndebukker for menneskeskapte problemer. Skal vi møte både miljøutfordringer og byutvikling på en ansvarlig måte, må vi bygge løsninger på kunnskap, helhet og respekt – ikke på forenklede forklaringer som skaper unødvendige motsetninger mellom mennesker og natur.

Aslaug Moi Frøysnes for Kampanjegruppen mot matingsforbud av fugler i Norge