Nyttårsfyrverkeri og våre medskapninger

Nytt i år er imidlertid at stadig flere tar til orde for å forby bruk av privat fyrverkeri på grunn av de belastningene og skadene dette fører til. På Flekkerøy i år ble nyttårsfeiringen i følge Fædrelandsvennen til og med en alvorlig utfordring for fremkommelighet særlig med tanke på utrykningskjøretøyer.

Reaksjoner fra dyreeiere har ved årets nyttårsfeiring vært mange og klare. Bruk av fyrverkeri fører til stress- og fluktreaksjoner hos eksempelvis hunder, katter og hester. Dyr har et mer finstilt sanseapparat enn vi mennesker, og derfor har vi også vanskelig for å kunne forestille oss de belastningene som dyr utsettes for. Men det gjelder også for ville dyr som vi derfor bør ha like stor omtanke for.

Dag og Tid har en spaltist som skriver om fugler. I forrige ukes utgave skriver hun nettopp om ville fugler og bruk av fyrverkeri. I det ornitologiske miljøet på sosiale medier har det i år kommet flere meldinger om døde fugler som følge av nyttårsfeiring. Den mest alvorlige hendelsen ifølge avisens skribent er fra Bulgaria hvor fuglevenner plukket opp over ett tusen døde bjørkefinker etter årets nyttårsfeiring. Dyrleger som undersøkte fuglene, konkluderte med at dødsårsaken var skader på indre organer forårsaket av stress. Overvintrende små fugler med kroppsvekt ned mot 10 gram må være særlig utsatt.

Om vinteren søker mange fuglearter til bymessige / tettbygde strøk og er dermed utsatt for det lys- og lydspetakkelet som fyrverkeri fører med seg. De blir skremt opp fra nattehvile og fordrevet med tap av verdifulle energiressurser. Nederlandske studier har vist at ender, gjess og måker kan fly i flere hundre meters høyde i opp mot en time som fluktreaksjon med det energitap det innebærer, sannsynligvis også negativ virkning etter innånding av sot og støvpartikler. En tilsvarende hendelse etter årets nyttårsfeiring melder Birdlife Norge om. Det gjelder GPS-sporing av ei gråmåke ved Drøbak som tilbakela 1 mil før den fant tilbake til sitt natteleie.

Vinteren er i seg selv en tid da fugl går i en form for dvaletilstand for å spare energi. At store antall fugl er i lufta i forbindelse med nyttårsfeiring, er helt unaturlig. Nyttårsfeiring føre til økt energibruk, lange omveier og en urolig natt for fugler som ellers følger faste og forutsigbare mønstre. Vi vet lite om hvor mange ville fugler som skremmes, desorienteres, skades eller dør under nyttårsfeiring, men at vi forårsaker store antall oppskremte og flyktende fugler, er det liten grunn til å betvile.

Vi bør markere årsskiftet på andre måter.

Innlegget er forkortet. Red.