3 weeks ago
32
Geiranger-drapet:
ÅLESUND (TV 2): Tusenvis av håndskrevne etterforskningsdokumenter i den uløste drapsgåten på Trude Espås i Geiranger kan snart analyseres av KI i håp om å finne gjerningsmannen.
Publisert 02.07.2025 21:44
Saken oppsummert
- Et nytt KI-verktøy utvikles for å hjelpe etterforskningen av Trude Espås-saken.
- Verktøyet skal gjenkjenne håndskrift fra tusenvis av dokumenter i saken.
- Sammenstillingen av gammel og ny informasjon kan gi opplysninger som kan bidra til å løse drapssaken.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister.
– Dette er en spennende digital skattejakt. Verktøyet som nå utvikles kan bidra i arbeidet til etterforskningen av drapet på Trude Espås og andre Cold Case-saker, sier arkivleder Maria Fausa i Møre og Romsdal politidistrikt.
Hun har sammen med dataingeniørerstudenter ved NTNU på Gjøvik og Interkommunalt arkiv for Møre og Romsdal jobbet med et prosjekt for å utvikle en modell for maskinassistert gjenkjenning av håndskrift.
Ingen verktøy
I første omgang gjenkjenner verktøyet håndskriften fra 15–20 personer som har skrevet ned opplysningene.
– Utgangspunktet for prosjektet var et behov for effektive søk i store mengder dokumentasjon skrevet for hånd i blant annet Espås-saken. Det viste seg at det ikke fantes verktøy for dette og som var tilpasset politiets strenge sikkerhetskrav, forteller Fausa til TV 2.
Trude Espås-saken er en av Norges mest omtalte og fortsatt uoppklarte drapssaker. Hun forsvant sporløst den 8. august 1996 fra Hotel Union i Geiranger hvor 20-åringen hadde sommerjobb.
En storstilt leteaksjon ble igangsatt, og ti dager senere ble hun funnet drept i et ulendt terreng like utenfor sentrum av Geiranger.
Saken har vært preget av en av de mest omfattende etterforskningene i norsk kriminalhistorie. Over 3100 vitner fra hele 37 land er avhørt, og tusenvis av tips er blitt vurdert. Til tross for den enorme innsatsen fra politiet, er drapsmannen fortsatt på frifot.
Ba Sør-Korea om hjelp i drapsgåte – nå har politiet fått svar
Tips er håndskrevet
– Vi har 54 hyllemeter og 50.000 digitaliserte dokument i Espås-saken. Det er enorme datamengder for nye etterforskere som skal jobbe med saken. Snart kan denne håndskrevne informasjon sammenstilles digitalt med alt annet etterforskningsmateriell og bidra til mer effektive søk samt sammenstilling av opplysninger, forteller Fausa.
Etterforskningsleder Yngve Skovly opplyser til TV 2 at det i dag bare er ham og én etterforsker igjen i politiet som har vært med på etterforskningen fra dag én.
– Når det kommer inn nye tips til nye etterforskere som ikke har detaljkunnskap om saken, vil dette verktøyet gjøre det lettere å vurdere nye opplysninger som kommer inn, sier Skovly til TV 2.
Bachelorstudenter har ferdigstilt en grunnmodell som gjør at politiet på sikt kan søke på 2500 tips og 18.000 rundspørringer i Espås-saken som er håndskrevet. Disse dokumentene inneholder blant annet opplysninger om navn, biler, registreringsnummer og telefonnummer.
– Målet her er jo at verktøyet skal bistå etterforskerne til å kunne løse denne drapssaken. Nå må vi jobbe med modellen og trene før den kan tas i bruk. Kanskje vi klarer det i løpet av et år, sier Fausa.
Stor interesse
Møre og Romsdal politidistrikt ønsker nå sammen med Interkommunalt arkiv for Møre og Romsdal å få utviklet dette til et hovedprosjekt med varighet over tre-fire år.
– Det forventes at hovedprosjektet vil jobbe med stresstesting av modellen og trene den til å lære flere håndskrifter, samt videre tilpasninger til politiets behov. Flere politidistrikt har vist stor interesse for dette, sier Maria Fausa.
Hun mener en ferdig utviklet modell for maskinlesing av håndskrevne dokument også vil ha stor betydning for andre offentlige etater.
– Statlige organer opplever svært stort trykk på innsyn og gjenfinning av dokumentasjon tilbake i tid. Jeg mener gevinsten er enorm for også andre statlige virksomheter som Nav, Statsarkivet, Kystverket, Forsvaret og Domstolen, mener arkivlederen.
English (US) ·