1 hour ago
1
Saken oppsummert
- USS Abraham Lincoln har ankommet Persiabukta for å fremme sikkerhet.
- Trump advarer Iran mot vold mot demonstranter og atomprogrammet.
- Eksperter frykter vold uten en klar amerikansk plan.
- Iran kan stenge Persiabukta, noe som vil påvirke oljepriser.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI
Det massive hangarskipet USS Abraham Lincoln, flankert av flere fartøy, ligger nå i Persiabukta sør for Iran.
– En massiv armada er på vei mot Iran. Den beveger seg raskt, med stor kraft, skriver president Donald Trump på Truth Social onsdag.
Samtidig fyller amerikanske kampfly luftrommet over Midtøsten under en militærøvelse som skal vare i flere dager.
Dette er en massiv styrkeoppbygging som kommer kort tid etter at den amerikanske presidenten manet de protesterende iranerne til å fortsette kampen mot prestestyret.
Oppfordrer til avtale
Presidenten har tegnet opp to «røde linjer» for angrep: Drap på fredelige demonstranter og massehenrettelser av arresterte.
I tillegg advarer han mot at landet gjenopptar atomprogrammet sitt, og oppfordrer iranerne til å inngå en avtale.
– Som med Venezuela er flåten klar, villig og i stand til å raskt å oppfylle sitt oppdrag, med fart og vold om nødvendig. Forhåpentligvis vil Iran raskt komme til forhandlingsbordet og forhandle fram en rettferdig og rimelig avtale om å stanse atomprogrammet, skriver Trump.
– Oppskrift på mye vold
Midtøsten-ekspert Dag Henrik Tuastad, mener konsekvensene av et eventuelt angrep avhenger av forarbeidet USA har gjort.
– Slik det ser ut nå, fremstår et angrep uten en plan og uten allierte internt i Iran som en oppskrift på mye vold i gatene. Det hjelper ikke bare å fjerne den øverste lederen, sier midtøstenforskeren.
Han peker på at den mektige Revolusjonsgarden i Iran består av flere hundre tusen soldater som har store økonomiske interesser i at regimet består. I tillegg frykter de hevn dersom de skulle bidra til at regimet vakler.
– Derfor er det lite sannsynlig at de vil legge ned våpnene frivillig, sier eksperten.
– Styrt landet ut i katastrofe
Samtidig understreker han at regimet er i en eksistensiell krise, og presset er stort både utenfra og fra innsiden.
– Når man har massakrert så mange av sin egen befolkning, vet man at man lever utrygt. Det er en enorm misnøye innad i sikkerhetsapparatet, blant parlamentarikere og i det iranske utenriksdepartementet, sier Tuastad.
Han mener mange ser på de konservative kreftene i landet som katastrofale.
– Teokratiet og den øverste lederen har styrt landet ut i en katastrofe, og de moderate blir dratt med i dragsuget.
Dessuten peker han på en annen mulig splittelse fra innsiden:
– Iran består av rundt 50 prosent persere, mens resten er ulike minoritetsgrupper som tyrkere og kurdere. Disse ønsker selvstendighet og autonomi i sine områder. Det utgjør en intern trussel som kan begynne å røre på seg, sier Tuastad.
Etterretningen er X-faktor
Han understreker at dette ikke kan sammenlignes med et skjørt regime som bare vil kollapse av seg selv, slik som Assad-regimet i Syria gjorde i slutten av 2024.
– Dette er noe amerikanerne vet. Israelerne og amerikanerne har ekstremt god etterretning, sier Tuastad.
– Det store spørsmålet er hvem de snakker med på innsiden. Det er en x-faktor. Vi vet ikke hvilke kontakter de har i regimet, for der hersker det taushet.
– Men å tro at man bare kan angripe, høres ut som noe som vil føre til kaos, sier han.
Som et tegn på hva som kan være under oppbygging utstedte Iran søndag et flyforbud for små privatfly i landet. Mange vestlige flyselskaper har også begynt å unngå iransk luftrom på grunn av spenningene.
Svekket «motstandsakse»
To iranskstøttede militser i Midtøsten sender tydelige signaler om at de er villige til å gjengjelde eventuelle angrep.
Den paramilitære gruppen Kataib Hizbollah fra Irak advarer om at dette vil føre til en «full krig» i regionen.
Tuastad er avmålt til truslene.
– Det vil nok skje i liten grad. De er kraftig redusert. Vi kan kanskje se noen angrep fra houthiene og eventuelle irakiske militser, men luftoverlegenheten til Israel og USA er så knusende at den virker avskrekkende, mener han.
Olje-presset
Samtidig har iranerne et annet ess i ermet: Den iranske flåten kan i ytterste konsekvens stenge skipstrafikken i Persiabukta.
En stor del av verdens oljeeksport passerer her, og en slik stengning vil føre til et kraftig hopp i olje- og gasspriser globalt.
– De har nok forberedt seg på dette, men om det er avskrekking eller ikke, er vanskelig å si. Tidligere har de truet med dette uten å ha gjennomført det, sier Tuastad.
Rom for forhandling
Tirsdag uttalte president Trump til nettstedet Axios at iranerne er villige til å forhandle om en avtale. Dette er ikke bekreftet fra iransk side.
– At det finnes krefter som vil forhandle for å bli kvitt sanksjonene og velge en annen vei, er det ingen tvil om. Presidenten uttrykte ønske om dialog allerede før 12-dagerskrigen sist sommer, sier Tuastad.
Men iranerne har tidligere meldt at de ikke ønsker å forhandle «med en pistol mot hodet».
– At noen likevel ønsker det er kanskje noe som vil bidra til å skape enorm spenning under overflaten. Spesielt blant de ulike fløyene i både sikkerhetsapparatet og det politiske apparatet, sier Tuastad.
Titusener kan være drept
Protestene i Iran begynte 28. desember, utløst av fallet i den iranske valutaen, rijalen.
De spredte seg raskt over hele landet og ble møtt med en brutal nedkjemping fra det iranske prestestyret.
Kilder: Opp mot 30.000 kan ha blitt drept i Iran
Omfanget er uoversiktlig. Myndighetene har blokkert internett i mer enn to uker, og det er begrenset med informasjon som kommer ut.
Det USA-baserte nyhetsbyrået Human Rights Activists News Agency (HRANA) rapporterte mandag at dødstallet har nådd 5973, og at tallet forventes å øke. De anslår at over 41.813 mennesker er arrestert.
Organisasjonen sier de undersøker ytterligere 17.000 rapporterte dødsfall.
BBC har verifisert videoer fra Iran som viser lik stablet opp på sykehus, snikskyttere på tak og overvåkingskameraer som blir ødelagt.
Avisen The Guardian skriver at vitner forteller at lik transporteres med iskremvogner og kjøttbiler, for å skjule omfanget. Hauger av lik gravlegges i massegraver.
Ansatte på rettsmedisinske fasiliteter har ifølge The Guardian fortalt at de har mottatt kropper som har blitt skutt i hodet på kloss hold, mens de fremdeles var festet til katetre, sonder og iført sykehus klær, noe som tyder på at de har blitt henrettet mens de var under medisinsk behandling.
English (US)