Nye tall om barnekriminalitet: – Skaper frykt og smerte

– Det er et samfunnsproblem. Det skaper frykt og smerte, sier justisminister Astri Aas-Hansen til NRK.

I et møterom på Stortinget har hun tatt plass foran en papirtavle for å illustrere den alvorlige barne- og ungdomskriminaliteten som den siste tiden har antatt nye former i Norge.

– Vi har ganske god oversikt over hvem det er som begår den gjentatte, alvorlige kriminaliteten, sier hun.

Ifølge justisministeren er det alvorlige forhold de 137 gjengangerne er siktet for.

– Det kan dreie seg om vold, ran, grove trusler og drapsforsøk. Men politiet har kontroll på hvem de er, hevder hun.

På tavla tegner hun opp nøkkeltallene. De er fra 2024 og hentet fra Statistisk sentralbyrå:

• Totalt 8409 barn og unge under 18 år ble siktet for kriminalitet i fjor. Dette utgjør om lag 2 prosent av aldersgruppen
• 6031 barn og unge var siktet for ett lovbrudd
• 2241 personer ble siktet for mellom to og ni lovbrudd
• 137 personer ble siktet for 10 eller flere lovbrudd

– Hva vet vi om disse 137 det her er snakk om? Hva kjennetegner dem?

– Vi vet at de ofte er utsatt for kriminalitet selv. De har sårbarhetsfaktorer som de bærer med seg. De kommer gjerne fra hjem med lite ressurser og veldig mange av dem har vært utsatt for vold.

– Det forsvarer ikke kriminaliteten de begår, men det forklarer hvorfor de er utsatt for både å begå kriminalitet og bli rekruttert til kriminalitet, sier Aas-Hansen.

Gjengangere

Sagt på en annen måte: Rundt 2.500 barn og unge ble i fjor siktet for minst to lovbrudd.

– Hvordan kan det ha seg at de har gjentatt disse lovbruddene, når politiet vet så godt hvem de er?

– Det som er viktig for meg, er at når det begås straffbare handlinger, så skal det komme en rask reaksjon, sånn at du ikke kan begå ti handlinger etter hverandre, sier Aas-Hansen.

Hun understreker at én hendelse kan føre til flere siktelser.

– Men tallene viser jo at det er nettopp det som har skjedd i 137 tilfeller? Da har vel ikke politiet hatt den kontrollen du påstår at de har?

– Politiet vet hvem disse ungdommene er, og de kjenner til hva slags sårbarheter de har. Hva slags bakgrunn de har.

– Men hvordan kan det ha seg at de da begår handlinger på nytt? Det er jo snakk om opptil flere enn ti siktelser?

– Ved at vi får en mye hurtigere reaksjon, så skal vi forebygge. Derfor er det viktig at vi får på plass hurtigspor for raskere straffesaksbehandling i hele landet. At vi møter kriminalitet med en reaksjon, uavhengig av om personen er over eller under 15 år.

Justisministeren sier hun er bekymret for det hun kaller randsonebarna.

– Dette er barn som kanskje har begått kriminalitet en gang eller to, og som er i fare for å havne i sirkelen med gjengangere. Vi vil ikke ha dem inn der.

– Må bli hardere i klypa

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at antallet barn og unge som siktes for kriminalitet, har økt fra 2017. Størst er økningen blant barn under 15 år.

Men tallene er små, framholdt forskerne Stian Lid og Lars Roar Frøyland i en kronikk i Aftenposten tidligere i år. De mener det er grunn til å nyansere det inntrykket som politistatistikken over registrert kriminalitet etterlater.

– Når antallet saker som registreres av politiet i utgangspunktet, er lite, vil det at skoler og foreldre anmelder voldshendelser litt oftere, påvirke statistikken mye, skriver forskerne.

Men Fremskrittspartiets justispolitiske talsperson Jon Engen-Helgheim fastholder at det ligger et stort alvor bak tallene over siktelser som justisministeren legger fram.

– Jeg tror ikke regjeringen har tatt innover seg at dette er ekstreme tilfeller som begår ekstremt mye kriminalitet. Jeg er redd dette har endret seg mye de siste årene. Men det er bra at tallene nå kommer fram. Nå må vi følge tett med på utviklingen framover, sier han.

Helgheim mener politiet ikke har god nok kontroll når tallene avslører at mange begår gjentatt kriminalitet.

– Vi må bli hardere i klypa, sier han og viser til Frp-forslag om lukkede institusjoner.

– Men de kan vel ikke bli sittende innesperret lenger enn straffen de får av rettsvesenet skulle tilsi?

– I dag har vi reaksjoner mot ungdom som heter ungdomsoppfølging og ungdomsstraff. De aller fleste får ungdomsoppfølging, som er oppfølgingsmetoder som ikke minner om straff i det hele tatt, svarer han.

Minoritetsbakgrunn

På spørsmål om hva slags bakgrunn de kriminelle gjengangerne har, svarer justisministeren som følger:

– Her i Oslo ser vi at det er en overrepresentasjon av unge med minoritetsbakgrunn.

– Hva er grunnen til det?

– Det er nok sammensatt. Én ting er at det er sårbarheter, fattigdom og utsatthet. Men vi må være villig til å gå inn i dette og virkelig finne ut av hva årsaken er, også for å kunne gi et godt innhold i en straffereaksjon som forhindrer ny kriminalitet.

– Står vi ved terskelen til en helt ny utvikling knyttet til barne – og ungdomskriminalitet?

– At barn og unge rekrutteres til kriminalitet, er noe vi dessverre har sett til alle tider. Men at kyniske voksne med tilknytning til kriminelle nettverk står bak, er nytt. Det må vi forhindre at virkelig får utbre seg her i Norge.

– Hvordan løse problemet?

– De barna du snakker om nå, rekrutteres på nettet. Politiet avverger denne type voldsoppdrag og har oversikt. Men politiet kan aldri garantere at de har en total oversikt, så her må vi følge med på hva barn og unge gjør, også når de er på nettet. De trenger for eksempel ikke krypterte kommunikasjonskanaler.