Nye sjømerker må allerede byttes ut – tåler ikke ekstremvær

– Sjømerkene har fått hard medfart av stormene de siste årene. Noen har blitt helt ødelagte.

Det sier Roger Holgersen, seksjonssjef i Kystverkets avdeling for rederi, fyr og sjømerking til NRK.

Norge har over 22.000 sjømerker, inkludert blant annet lanterner og fyrlykter.

Bare de siste fire årene har Kystverket satt ut over 300 nye standard sjømerker langs kysten i Sør-Norge. Flere tusen har blitt oppgradert.

– Ikke sterke nok

Oppgraderingen av disse sjømerkene kostet mer enn 100 millioner kroner, og skal ha en varighet på 30–40 år.

De skulle være moderne og enkle å vedlikeholde. Likevel har de vist seg å være for svake i noen av de mest utsatte områdene, og byttes derfor ut fortløpende,

Nå, kort tid etter at de ble satt opp, er en ny generasjon sjømerker på vei.

– Noen av merkene vi har satt opp de siste årene, har ikke vært sterke nok. Vi har ikke hatt noe bedre egnet for disse stedene, sier Holgersen.

Etter ekstremværet «Amy» måtte blant annet åtte sjømerker på Sørlandet erstattes etter ødeleggelsene.

– Vanligvis er dette komponenter som vi erstatter raskt, slik at anleggene raskt er oppe og går igjen. Siden ekstremværet har utsatt merkene for store belastninger, er det naturlig for oss å teste nye prototyper nettopp på slike plasser, sier Holgersen.

Får prototyper

På grunn av noen svakheter, teknologiutvikling og at ekstremværet har blitt enda mer ekstremt, skal Kystverket nå sette ut ni nye, norskutviklede prototyper fra Sørlandet til Finnmark.

Seksjonssjef Roger Holgersen erkjenner at nytt ekstremvær kan gjøre at flere må erstattes i kort framtid.

Målet er at den nye typen skal bli standard på sjøen fra 2027, og på sikt erstatte alle dagens sjømerker langs Norges kyst.

– Helt avgjørende

– Ny merking har en helt avgjørende betydning for oss som ferdes på sjøen. Vi har verdens nest lengste kystlinje. Det er en stor utfordring å holde full oversikt over farvannet.

Det sier Stig Hvide Smith, generalsekretær i Kongelig Norsk Båtforbund.

Han mener Kystverket gjør en enorm innsats med sjømerking i Norge, men at det alltid vil være forbedringspotensial.

– Vi er veldig positive til at de tenker nytt og satser på nyere teknologi, sier Smith.

Generalsekretæren sier området på Sørlandet er spesielt utsatt for ulykker.

– Dette er et sted vi er veldig opptatt av, hvor det årlig er dødsulykker. Vi har betydelig fokus på merking i området, og gir ofte innspill til Kystverket om forbedringer.

Skal hindre fugleskitt fra skarv

De nye HIB-lyktene skal tåle mer, lyse sterkere og kreve mindre vedlikehold.

De nye merkene har blant annet:

• Kraftigere lys enn dagens modeller.
• Kombinasjon av blinkende lanterne og konstant lys – også der været tidligere har gjort dette umulig.
• Et design som hindrer skarv i å sitte og skite ned lampene, et økende problem som har skapt dårligere sikt for navigatørene.
• Bedre HMS for deres operative mannskaper.

– Den utløsende grunnen til at de nye merkene kommer nå, er at mange problemstillinger har tårnet seg opp over tid. I stedet for å løse dem hver for seg, har vi løst alle samtidig, sier Roger Holgersen i Kystverket.

Koster én million for ni

Han opplyser til NRK at hvert sjømerke koster 100.000 kroner per stykk.

Å sette opp de ni første prototypene koster én million kroner. Nå skal vinterstormene vil gi svar på om designet må finjusteres.

– Vi får se hvor mye juling de får i vinter. Hvis alt fungerer som det skal, lyser vi ut anbud til våren.