Nye regler åpner for mange flere fotobokser

BERGEN (Bergens Tidende): Må ikke lenger ha skjedd ulykker før fotoboks er aktuelt. I tunneler, på broer og flere andre steder skal fotobokser nå kunne settes opp uten at fartsnivået er sjekket.

Fotoboks på Storetveit i Bergen.

Hva skal til før fotobokser kan settes opp?

For noen dager siden kom Statens vegvesen og politiet med nye føringer for dette.

– Det vil bli enklere å få satt opp fotobokser. Og det betyr nødvendigvis at det blir flere bokser, sier Arild Engebretsen, seksjonsleder for trafikksikkerhets­utvikling i Vegvesenet til BT.

Han sier de fikk en bestilling fra Samferdselsdepartementetbestilling fra SamferdselsdepartementetOppdraget kom i forbindelse med siste Nasjonal transportplan, lagt frem i vår. I den sto det at regjeringen vil «legge til rette for å øke bruken av ATK, både punkt- og strekningsmåling, (...), for å kunne etablere ATK der det ikke har skjedd ulykker i forkant. Dette er særlig aktuelt for strekninger der høy fart er et betydelig problem, eksempelvis i tunneler. Regjeringen vil legge til rette for at ATK, både på punkt og strekning, kan brukes som et mer proaktivt trafikksikkerhetstiltak.» Kilde: Statens vegvesen om at fotobokser (automatisk trafikkontroll (ATK)) skal kunne brukes mer proaktivt i arbeidet med trafikksikkerhet.

– Men det skal fortsatt være veloverveid å sette opp en fotoboks, ikke noe vi gjør for moro skyld. Det er for å hjelpe bilistene, ikke plage dem, sier Engebretsen.

– Egentlig vil jeg ha null inntekt

Seksjonssjef for ATK i Vegvesenet, Hilde H. Hasseløsæther, sier det slik:

– Kriterieendringene åpner for at det kan bli mange flere fotobokser.

Hun fremhever også at nye tunneler nå kan bygges med fotobokser fra starten av.

– Det er en ganske vesentlig endring.

Det er over 400 fotobokser i Norge. Nye retningslinjer åpner for mer proaktiv bruk av boksene, og det blir enklere å kunne sette dem opp.

Det er flere store endringer i de nye kriteriene for fotobokser:

• Det såkalte ulykkeskriteriet er rett og slett fjernet. Det er ikke lenger et krav for å etablere ATK at det skal ha vært personskade­ulykkerpersonskade­ulykkerI de gamle kriteriene var kravet minst én slik ulykke. på strekningen.
• Også fartskriteriet er endret. Nå er kravet at minst 20 prosent kjører over fartsgrensenminst 20 prosent kjører over fartsgrensenI kriteriene som gjaldt til nå, var kriteriet for fart mer komplisert og mer basert på dem som kjører mye for fort. I de gamle kriteriene het det: «Av de som kjører fortere enn fartsgrensen skal 20% eller fler, overskride fartsgrensen med 10% eller mer.». Det vil fort slå til mange steder, tror Vegvesenet.
• I tillegg kan man nå, uten å sjekke fartsnivået først, sette opp fotobokser der det er vanskelig for politiet å drive med fartskontroll. Det gjelder tunneler som er over 500 meter, både eksisterende og tunneler som skal bygges. I tillegg innføres mulig unntak fra fartskriteriet for eksisterende og planlagte broer.
• Også på steder der «geografiske eller vegtekniske forhold» gjør kontroll vanskelig skal ATK nå kunne komme uten at det først gjøres fartsmålinger.

Ifølge Engebretsen i Vegvesenet er ikke målet å ta flest mulig eller mest mulig penger til statskassen. Han understreker at fotobokser er et trafikksikkerhets­tiltak.

– Hundre ganger flere fotobokser og samme inntekt fra dem som det vi har nå, det hadde vært bra.

I fjor tok fotoboksene inn 361 millioner kroner.

– Egentlig vil jeg ha null inntekt fra dem. Da ville de ha virket ordentlig, sier Engebretsen.

Får trolig følger i tunnel

I Bergensområdet kan de nye og enklere ATK-retningslinjene få betydning for eksempelvis nye E39 Lyshorntunnelen: en lang tunnel med 100-sone mellom Bergen og Os.

Der er det registrert råkjøring i stort omfang og helt sinnssyke hastigheter. Men med kriteriene som har gjeldt til nå, er det ikke funnet grunnlag for å sette opp fotobokser der.

Lyshorntunnelen fra Os-siden. Foto: Ørjan Torheim (arkiv)

Med de nye kriteriene, som gjelder fra nå, vil det trolig endre seg.

– Jeg tror de nye kriteriene vil slå inn for Lyshorntunnelen, slik at det kan bli vurdert å sette opp fotobokser der, sier Engebretsen i Vegvesenet.

– Hundre ganger flere

Ifølge Vegvesenet er det nå 428 fotobokser428 fotobokserInkluderer både punkt-ATK (enkeltbokser) og såkalt streknings-ATK (snittmåling mellom to bokser). i Norge.

– Hvor mange flere blir det nå? Dobbelt så mange?

– Nei, det tror jeg ikke, og det er ikke mitt bord. Men forhåpentligvis får vi i løpet av neste år satt opp bokser på de mest kritiske stedene, sier Engebretsen.

Han føyer til at det også kommer an på prioriteringer. Det er nemlig veieierne selv som må betale for å få opp fotobokser.

Norske fotobokser dro inn 361 millioner kroner i 2023.

– Avskrekkende effekt

Runar Karlsen, fagdirektør for trafikk i Politidirektoratet, har vært med på å godkjenne de nye ATK-kriteriene. Han sier det gjeldende måltallet for hvor mange fotoboks-syndere som skal «tas», 250.000, sannsynligvis ikke blir endret i 2025.

– At det blir enklere å få opp fotobokser, betyr ikke nødvendigvis at vi har et mål om å ta flere. Hvis det nå blir vesentlig flere fotobokser, kan det være at vi justerer ned driftstiden for en del av dem, sier Karlsen.

– Bare det at boksene er der, har en avskrekkende effekt.

Han liker de nye retningslinjene, for eksempel at ulykkeskriteriet er tatt vekk.

– Det er litt passivt å vente på at en alvorlig skal skje før man setter inn tiltak, sier Karlsen.

Hilde H. Hasseløsæther i Vegvesenet sier det pr. nå er rundt ti steder i landet hvor det er høyaktuelt å få opp fotobokser i 2025, en del av dem på grunn av de nye kriteriene.