Nye opplysninger kaster lys over IS' moralpoliti i beryktede leire

Opplysningene ble samlet inn av PST og påtalemyndigheten etter at de norske søstrene fra Bærum anket dommen mot seg.

Kvinnene ble i Oslo tingrett dømt til to og fire års fengsel for deltagelse i IS.

Det nye materialet kaster lys over hvordan IS sitt moralpoliti skal ha operert i de store leirene Al Hol og Roj, og brutaliteten kvinner der kunne bli utsatt for.

Leirene huser i dag i overkant av 30.000 personer, blant dem to norske kvinner og sønnen til en av kvinnene.

Materialet også nye detaljer om vaktordninger, angre-ritual og vold. Ifølge opplysningene skal søstrene ha vært med på noen av disse aktivitetene.

NRK fått innsyn i et avhør og innholdet fra et telefonbeslag av Det nasjonale statsadvokatembetet (Nast).

– Dette dreier seg om nye opplysninger som har fremkommet i etterforskningen etter tingrettens dom, sier statsadvokat Marit Formo til NRK.

Søstrenes forsvarere, advokatene Hilde Firman Fjellså og Tor Omar Nyquist i advokatfirmaet Lippestad, vil ikke kommentere noen av de nye opplysningene.

– Vi viser til våre klienters begrunnelse for å trekke ankene, utover det har vi ingen kommentarer, skriver Fjellså i en SMS.

Søstrene trakk ankene sine like før saken skulle starte i Borgarting lagmannsrett av hensyn til barna og belastningen saken har medført. Kvinnene har hele tiden nektet straffskyld, og forklart at de dro til Syria for å hjelpe sivile.

Utropt som spion – så ble hun angrepet

I ankesaken skulle det bli ført bildebevis som viser alvorlighetsgraden av angrepet på en russisk IS-kvinne.

Den eldste søsteren er dømt for å ha vært involvert i prosessen som endte med at kvinnen ble angrepet.

Det er ikke holdepunkter for at den eldste bærumssøsteren var med på selve angrepet.

Den russiske kvinnen, som vi velger å kalle Umm Adam, var en av ytterste få som høylytt tok avstand til IS i Al Hol.

– Jeg ble beskyldt for å jobbe for kurderne. Men alle visste hvorfor jeg hadde blitt banket opp. Det var fordi jeg gikk åpent ut mot IS, sa Umm Adam da NRK var i kontakt med henne for noen måneder siden.

Å arbeide med leirledelsen eller militæret var ansett som å spionere. I kalifatet var det dødsstraff for spionasje.

Skal ha blitt sydd 40 steder

I mars 2021 skrev den eldste søsteren en melding om flere spioner som skulle bli «tatt ut», blant dem Umm Adam:

«Vi gjør ingenting akkurat nå», skrev den norske kvinnen. «Vi venter bare på tillatelse til å gjøre jobben».

Tillatelsen skulle komme fra en IS-dommer utenfor leiren.

Noen måneder senere skjedde angrepet mot Umm Adam. En varm og stille junidag samlet en gruppe kvinner seg bak russeren.

– Jeg snudde meg. Så ble jeg angrepet med hammere og kniver. Det var mellom ti og tolv angripere. Alle var svartkledde, selvfølgelig, sier Umm Adam.

Umm Adam ble slått og kuttet til hun lå i en blodpøl på bakken.

– De trodde jeg var død. Så de lot meg være og gikk, sier hun til NRK.

Hun klarte å tilkalle hjelp og ble fraktet til et sykehus utenfor leiren. Umm Adam anslår at hun ble sydd rundt 40 steder i hodet.

NRK har fått flere bilder av skadene til den russiske kvinnen. Bildene viser en rekke sårskader og et titalls sting i hodet hennes.

«Ikke glem eller sov»

Ifølge de nye opplysningene skal den eldste søsteren også ha hatt ribat, eller vakttjeneste, i leiren Al Hol.

På denne tiden tryglet mange kvinner om at hjemlandene deres skulle ta dem tilbake. Samtidig mente IS at det var en stor synd å be om repatriering. De ønsket at kvinnene skulle holde liv i kalifatet.

– Fra IS sin side var det viktig at kvinnene opprettholdt ideen om kalifatet, sier forsker Truls Tønnessen. Han var aktoratets sakkyndige i tingrettssaken mot søstrene.

Formålet med vakttjenesten skal ha vært å hindre at kvinner ble hentet ut av leiren.

Opplysningene ble funnet på telefonen til en britisk IS-kvinne. PST fikk innholdet i telefonen fra FBI noen uker før ankesaken skulle ha startet.

I oktober 2020 sendte briten en melding i en gruppechat om hvor viktig patruljen var.

«De tobeinte hundene tar søstre fra forskjellige land», sto det i meldingen. «Ved at du gjør ribat, kan du faktisk forhindre at en søster blir tatt».

Ifølge meldingen var det behov for at kvinner skulle ha vakt fra klokken 21 til daggry.

I januar 2021 skal den eldste søsteren ha fått en melding om å huske sin egen vakt: «Din ribat er klokken 3.00. Ikke glem eller sov».

Forsker Tønnessen knytter ribat-aktiviteten i leiren til moralpolitiet.

– Ja, i denne konteksten er det naturlig. Det virker som et indre vakthold i leiren. De ville passe på hverandre, og at ingen ble tatt eller overført til en annen leir.

Skal ha vært med på et ritual for å rense «spion»

I det nye materialet er det også et vitneavhør av en fransk kvinne. Avhøret ble gjort i september i år i Frankrike.

39-åringen har knyttet søstrene til grupperingene som «truet og skremte» andre i leir.

I avhøret svarer 39-åringen «ja» på at den eldste søsteren var en del av IS og moralpolitiet i leir. Om den yngste sier hun at nordmannen var en del av Den islamske stat, men ikke moralpolitiet.

– Hun var mindre voldsom.

Kvinnen ble selv beskyldt for å være en vantro forræder, fordi hun jobbet for militæret og ledelsen i leiren.

I avhøret forteller 39-åringen at hun opplevde dødstrusler på grunn av dette.

Arbeidet med leirledelsen skal ha vært bakgrunnen for at hun i slutten av 2020 ble innkalt til et slags renselsrituale. I det nye avhøret hevder hun at den yngste søsteren var til stede.

– Først leste en av dem Koranen og varmet opp vann for angreritualet. De sto i sirkel. De forklarte meg, ved hjelp av religiøse bevis, at det var trosfrafall. At det jeg gjorde var alvorlig.

I islam finnes det et ritual som kalles salat al-tawba. Konseptet handler om å be Gud om tilgivelse for sine synder.

– Det er en seremoni hvor man kan inkludere vannritualet, forklarer FFI-forsker Truls Tønnessen.

IS var opptatt av dette konseptet.

– Det er en frist på hvor lang tid du kan bruke på å angre deg. Hvis du ikke gjorde det innen den perioden, så var du sett på som vantro og kunne bli straffet, sier terrorforskeren.

39-åringen skal ha nektet å fullføre ritualet, og fortsatte arbeidet med kurderne.

Skal ha blitt konfrontert av storesøster før angrep

I mai 2021 ble også den eldste søsteren flyttet til samme leir som den franske kvinnen og den yngste bærumssøsteren allerede var i.

I avhøret forteller 39-åringen at også den eldste søsteren skal ha konfrontert den franske kvinnen:

– Hun sa til meg at det på et tidspunkt ikke lenger ville være noen dør til å uttrykke anger.

I avhøret ble kvinnen spurt om hva hun trodde den eldste søsteren mente med dette, og om det var en trussel.

– Ja, det er en del av deres ideologi. De oppfordrer til å uttrykke anger ved å fremlegge bevis for trosfrafall. Hvis kvinnen virkelig nekter, kommer døden til følge.

Noen dager etter det angivelig møtet med den eldste søsteren, skal 39-åringen ha blitt angrepet i leiren.

– Ved porten, før jeg nådde utgangen, gikk de løs på meg.

I avhøret svarer den franske kvinnen «vet ikke» på spørsmål om angrepet hang sammen med at hun hadde blitt stoppet av bærumssøsteren noen dager tidligere.

I juli 2022 ble 39-åringen hentet hjem til Frankrike. Hun er blant annet under etterforskning for deltagelse i et kriminelt forbund.

– Ville vært av betydning for ankesaken

Statsadvokat Marit Formo forteller at opplysningene fra vitneavhøret, bildene og materialet fra telefonen var ment ført som bevis under ankeforhandlingen.

– Vår oppfatning var at dette var bevis som ville vært av betydning for ankesaken, for begge de to tiltalte. Fordi ankene nå er trukket og bevisene ikke vil bli ført for retten så ønsker jeg ikke nærmere å kommentere innholdet i opplysningene, sier Formo.

Under rettssaken mot søstrene i fjor høst, sa også statsadvokat Formo at det var fullt ut bevist at den eldste søsteren var en del av moralpolitiet. Aktoratet mente deltagelse i moralpolitiet var det alvorligste tiltalepunktet mot den eldste søsteren.

Søsteren medgikk i retten at hun var del av en gruppering, men avviste at den hadde noe med IS å gjøre.

– I tiltalen står det at jeg har vært med på å kontrollere folk som har vært med i IS, og at jeg har gjort ting for å true dem eller være aggressiv mot dem. Men det har ingenting med IS å gjøre, sa den eldste da hun forklarte seg i Oslo tingrett.