Nye krefttall forbauser – særlig ett grep får æren

Tirsdag slapp Kreftregisteret sine årlige tall, som viste at totalt 38.094 personer ble diagnostisert med kreft i fjor.

Til sammenligning fikk 38.265 kreft i 2022.

Selv om dette ikke er en altfor stor nedgang, gleder krefteksperter seg over tallene bak.

Forekomster av de tre hyppigste kreftformene lunge-, bryst- og prostatakreft går ned.

Både Kreftregisteret selv og Kreftforeningen forventet ikke nedgang før tallene ble presentert i dag.

– Men det er vi veldig fornøyd med. Mange av pilene peker nå i rett retning, sier direktør i Kreftregisteret Giske Ursin.

Særlig ett grep får æren

Nedgangen i antall tilfeller av lungekreft blant kvinner utpeker seg særlig, med totalt 6,2 prosent nedgang sammenlignet med tallene fra 2022.

Antall mannlige pasienter med lungekreft har allerede har gått ned over flere år. Men dette er første gang at tallene også viser nedgang blant kvinnene.

– Det er veldig gledelig å se at forebyggingen av lungekreft har fungert, sier Ingrid Stenstadvold Ross, som er generalsekretær i Kreftforeningen.

Hun viser til at flere kvinner slutter å røyke, som årsak til nedgangen.

– Det at færre begynner å røyke, og flere slutter, betyr også at færre mennesker får kreft, sier hun.

Hun får støtte fra avdelingsleder for forskningsavdelingen ved Kreftregisteret, Mari Nygård. Hun trekker fram røykeloven som veiskille. 1. juni er det 20 år siden den ble innført.

– Dette er et resultat av at færre og færre begynte å røyke etter at røykeloven kom på plass. Vi så først resultat blant mennene, men nå ser vi også at antallet går ned blant kvinner, sier hun.

I tillegg sier hun at kunnskapen om blant annet asbest har gjort at færre får lungekreft.

Mindre bruk av prostatatest gir utslag

Hva som er årsaken til nedgangen i bryst- og prostatakreft, vites imidlertid ikke.

– Det er ikke snakk om så stor nedgang på disse områdene enda, så det vil ta noen år før vi ser om det er en reell nedgang, forklarer Nygård i Kreftregisteret.

Samtidig peker hun på prostatatesten PSA, som ble brukt mer aggressivt for noen år siden.

Den etter hvert kritiserte testformen ble ofte tilbudt gjennom en blodprøve hos fastlege.

– Testen avslørte flere tilfeller av prostatakreft som i realiteten viste seg å ikke være farlig. Prostatakreft er en svært vanlig kreftform, men med lavere dødsrate, forklarer forskningslederen.

I dag er testen anbefalt til menn som har fått påvist økt risiko for prostatakreft.

Ikke bare lyspunkt

Direktør ved Kreftavdelingen ved Haukeland universitetssykehus, Oddbjørn Straume er lettet over nedgangen.

Men heller ikke han, eller kreftlegene på avdelingen forventet seg denne utviklingen.

– Likevel har vi for eksempel allerede registrert nedgang i antall tilfeller med lungekreft her, lokalt. Så det er fint å få bekreftet, særlig fordi lungekreft er en såpass dødelig sykdom, sier han.

Direktøren forteller at kreftavdelingen planlegger for en økning av antall krefttilfeller generelt i årene som kommer. Allerede har aktiviteten ved avdelingen tatt seg opp.

– Kreft er en svært viktig sykdom, og den hyppigste årsaken til for tidlig død. Vi planlegger ut fra at forekomsten fremover vil øke. Men kanskje ikke så raskt som vi hadde fryktet ifølge dagens tall.

Dette fordi det blir stadig flere av oss her til lands, og fordi befolkningen blir eldre.

Til tross for de gledelige tallene knyttet til lunge-, prostata- og brystkreft, bekymrer forekomsten av hudkreft.

– Vi er helt i verdenstoppen på forekomst og på dødelighet av hudkreft. Vi vet at hvis for eksempel man unngår solarium helt og holdent, ville man spart 1000 krefttilfeller i året, sier Ingrid Stenstadvold Ross i Kreftforeningen.