Nye kart på Svalbard viser klimaendringene

Siden 2010 har isbreene i Kongsfjorden endret seg markant.

De nye kartene bygger på flybilder tatt over Svalbard fra 2008 til 2012, kombinert med de nyeste satellittdataene fra 2024 som viser brefrontene.

Satellittbildene har gjort det mulig å tegne inn de tydelige endringene.

– Det nye kartet viser tydelig at breene på Svalbard har trukket seg tilbake siden tidligere utgaver. Vi vet at globale temperaturer stiger, og vi vet at temperaturer i Arktis stiger enda raskere, så mye som fire ganger raskere, sier Jack Kohler.

Han er seniorforsker ved Norsk Polarinstituttet og jobber med breforskning.

Kohler forklarer at Svalbards isbreareal krympet med cirka 7 prosent, over 70 år fra 1936 til 2010. Nå har de et nytt estimat som viser at det har minket med enda 4 prosent fra 2010 til 2020. Dette betyr at isbresmeltingen har gått mye raskere de siste ti årene.

Kartene viser bare arealet, men forskeren ser også på hvor mye isbreene smelter ved å måle endringer i høyden over breenes overflate. Dette gir en bedre forståelse av endringer i breenes volum.

– I fjor, i 2024, under en ekstremt varm sommer, estimerer vi at Svalbard mistet cirka to meter is i snitt. I totalt volum, tilsvarer det like mye is som kom fra hele Grønland i samme periode.

Kan ikke brukes som fasit

– Det er oppsprekkinger av breer, og selv våre nyeste data kan ikke brukes som en fasit på hvordan det ser ut når det gjelder brefrontene og breene, sier Roger Willy Hagerup, kartograf ved Norsk Polarinstitutt.

Han sier at folk som ferdes på Svalbard bør være godt kjent med omgivelsene.

– Eller ha med seg folk som er godt kjent, for landskapet endrer seg fra år til år.

Hagerup sier at det særlig er elvesletter og isbreer som endrer seg raskt.

Selv om endringene skjer raskt og de fleste bruker digitale kart og apper, synes han fortsatt at papirkart er viktige.

– Det er jo et veldig fint planleggingsverktøy, det at du har det på papir, og også kan dele det med andre. Når man er flere som sitter og planlegger, så er det fint å kunne ha det foran seg.

Hagerup mener også at man ikke bør gjøre seg helt avhengig av det teknologiske.

– Man bør i tillegg ha det på papiret.

Nå er en ny flyfotokampanje i gang for å fotografere øygruppen på nytt.

– Turister er veldig opptatt av å komme så nær brefronten som mulig i skip. Å ha oppdatert kartet er veldig viktig for skipstrafikk og ikke minst det som ligger under vannet, altså bretopografien, som er eksponert etter breen trekker seg tilbake, det er også viktig, sier, isbreforsker Jack Kohler.

Det vil ta noen år før nye kart blir utgitt, men enkelte områder blir prioritert, spesielt der folk ferdes.

Kartografen nevner blant annet Longyearbyen, Nordenskiöld Land, Isfjorden og området ved Kongsfjorden, hvor Ny-Ålesund ligger.