Nye jaktregler gir bøter for blyhagl: – Vi blir stemplet som kriminelle

1 day ago 5

Jegere risikerer nå bøter på flere tusen kroner for bruk av blyhagl.
Den første boten på 8000 kroner ble utstedt i Steinkjer i september.
Jegere reagerer på at til tross for forbudet, er det fortsatt lov å kjøpe blyhagl.
Forbudet gjelder alle våtmarker, men i praksis gjelder det hele landet.
Blyhagl har vært lovlig å kjøpe, men har nå et forbud mot bruk.
Ifølge Miljødirektoratet skal forbudet verne dyr og miljø mot bly.
Jegere mener at forbudet vil føre til mindre human jakt, med mer skadeskutte dyr.

Til nå har jegere som brukte patroner med blyhagl sluppet unna med tilsnakk – til tross for et EU-forbud fra 2023. EU-direktivet gjør det ulovlig å ha med seg blyhagl i områder som regnes som våtmark.

Formålet med forbudet er tydelig:

Blyhagl forurenser miljøet og er giftig for både mennesker og dyr.

– Fra oppstart av jakten i år forutsettes det at jegere er kjent med forbudet, sier Halvor Kongsmo, miljøkrimkoordinator i politiet, til VG.

Hittil har politiet gitt råd og veiledning til jegere som har skutt med blyhagl ulovlig, men nå snur de på flisa:

I september ble den første boten utstedt. Den lød på 8000 kroner.

Kongsmo forklarer at politiet har ventet med å gi ut bøter fordi de ønsket en smidig overgang til det nye regelverket.

Halvor Kongsmo

Miljøkrimkoordinator i Trøndelag politidistrikt

– Vi har vært opptatt av at jegere skal få tid til å omstille seg, og at de skal bli kjent med forbudet før det ble håndhevet.

Reagerer

Flere jegere er i harnisk over prosessen som de mener har vært for dårlig.

Christian Fredrik Kolvik er i dag rektor ved Meråker skole, og har 30 års erfaring som jeger.

Christian Fredrik Kolvik

Aktiv jeger

Han reagerer sterkt på at det fortsatt er lov å selge blyhagl, mens bruk er forbudt.

– Vi blir stemplet som kriminelle for å bruke ammunisjon vi har kjøpt fullt lovlig, sier Christian Fredrik Kolvik.

– Mange jegere sitter med tusenvis av kroner i ammunisjon. Hvis vi ikke får muligheten til å bruke opp dette, må det finnes en innleveringsordning.

Særlig kritisk er jegeren til den nye tolkningen av Ramsar-konvensjonen, Ramsar-konvensjonen, Våtmarkskonvensjonen er en global avtale for å ta vare på våtmarker. Konvensjonen ble undertegnet i byen Ramsar i Iran i 1971, og Norge var senere et av de første landene som Ratifiserte den. Opprinnelig konsentrerte konvensjonen seg om å ivareta våtmarker som leveområde, spesielt for vannfugler. I dag favner konvensjonen langt videre. Den omfatter ivaretakelse av våtmarker i bred forstand; både som leveområde for flora og fauna, og som viktig naturressurs for mange mennesker.som definerer våtmark bredere enn før.

Nå regnes områder inntil 100 meter fra bekker som våtmark.

– I praksis kan man i Norge ikke bruke blyhagl noen plass lenger, sier Kolvik og fortsetter:

– Jeg lurer også på hva som er argumentene for forbudet. Slik jeg ser det finnes det ikke funn som støtter miljøargumentene.

Bøtelagt for første gang

Den første boten for ulovlig bruk av blyhagl ble utstedt den 26. september i år av politiadvokat Amund Sand.

Boten ble gitt til en småviltjeger i Steinkjer. Han ble kontrollert av Statens Naturoppsyn (SNO) og måtte bøte for sine synder.

Bør det være forbud mot blyhagl i jakt?

aJabNeicUsikker

Saken i Steinkjer har blitt en referanse for fremtidige overtredelser. Sand viser til et tilfelle i Agder med samme utfall.

– Det har vært ganske høy temperatur etter forbudet, sier Sand.

Amund Sand

Politiadvokat i Trøndelag politidistrikt

Han forklarer at man bøtelegges også om man bærer blyhagl i terrenget.

– Det kan være man vil jakte på en knusktørr høyfjellsrygg som faller utenfor definisjonen, men i alle praktiske tilfeller vil man krysse områder som er våtmark.

– Det er derimot ikke ulovlig å ha blyammunisjon hjemme eller i bilen, sier han.

Det er heller ikke ulovlig å selge ammunisjonen som i praksis ikke kan brukes i norsk natur.

Blyhagl har vært den mest brukte ammunisjonen i småviltjakt, men det finnes andre alternativer som stål eller tungstein.

– Utsatt for blyforgiftning

Utslippene av bly i Norge har minket siden 1990, mye på grunn av overgangen til blyfri bensin.

Mathieu Veulemans er seksjonsleder for miljøgiftseksjonen i Miljødirektoratet. Han sier til VG at til tross for dette finnes det fortsatt forhøyede blynivåer i jord.

– Mye av dette er på grunn av blyammunisjon, skriver Veulemans.

De skriver videre at det er anslått at minst 135 millioner fugler er utsatt for blyforgiftning i Europa, og viser til sine nettsider der de redegjør for uttalelsen.

Videre sier de seg enige i at slik forbudet definerer våtmark, vil det i praksis gjelde hele landet.

– Siden det er vanskelig å være sikker på om jegere befinner seg mer enn 100 meter fra våtmark til enhver tid, betyr forbudet at jegere normalt ikke vil kunne bruke blyhagl på jakt i skog og fjell heller, skriver Veulemans.

Men samtidig som kritikken mot forbudet hagler, pågår det allerede en ny prosess i EU som kan føre til en vedtak om totalforbud mot blyhagl i 2026.

– Overgangsperioden vil trolig være mellom tre og fem år før forbudet trer i kraft, sier fagrådgiver i Norges Jeger- og Fiskerbund Vidar Nilsen til VG.

Mer omfattende enn tidligere

– Forbud mot blyhagl er heller ikke helt nytt i Norge, forklarer Nilsen.

Vidar Nilsen

Fagrådgiver i Norges Jeger- og Fiskeriforbund

Han forteller at mellom 2005 og 2015 hadde Norge et totalforbud mot blyhagl, før det kom en oppmykning i 2015.

– Det nye forbudet er mer omfattende enn det tidligere, som hovedsakelig skulle forhindre at fugl fikk i seg blyhagl og ble forgiftet, sier han om EU-forbudet fra 2023 som også gjelder Norge.

Ønsker human jakt

Hensynet til dyrevelferd er noe som får jegere til å klø seg i hodet, deriblant Bjørn Haugland som leder Jeger- og Fiskeforeningen i Trondheim.

– Dyr skutt med blyhagl ser ut til å dø fortere enn dyr som blir truffet med stålhagl, forklarer Haugland.

– Med BioAmmo måtte jeg ty til flere skudd enn jeg vanligvis ville gjort med bly.

Her får han støtte fra jegerkollega Christian Fredrik Kolvik.

– Vi som jegere etterstreber alltid human jakt, sier han og fortsetter:

– Da er det viktig at vi tar livet av dyret, og ikke bare skader det.

Kolvik forklarer at blyhagl har bedre gjennomtrengingsevne enn alternativene, og problematiserer faren for rikosjett-skader ved bruk av lettere hagl.

– Stålhagl er for eksempel så lett at dersom man bommer og treffer en stein, vil den sprette videre og potensielt gjøre store skade, sier han.

Se video - slik jakter de «zombielaksen» i Tanaelva:

Read Entire Article