Nye, dramatiske bilder: – Det er veldig uvanlig

Norsk Polarinstitutt sier at det de har dokumentert på Svalbard i år er sjokkerende.

Svalbard smelter. Det slo USAs sivile romfartsorganisasjon Nasa fast i høst. Satellittbilder og modellberegninger, gjennomført av forskere ved flere internasjonale institutter, viste da at isbreene på Svalbard i år sto foran sin verste smeltesesong siden målingene begynte.

Nå har Norsk Polarinstitutt gjennomført sine årlige massemålinger av isbreer på Svalbard, og resultatet er nedslående.

Ved fronten av Kongsvegen, en av breene som glasiologeneglasiologeneGlasiolog, breforsker, vitenskapsperson som er spesialist i glasiologi har undersøkt, er nesten 5 meter is smeltet bort i løpet av sommeren.

– Det er veldig uvanlig, sier seniorforsker Jack Kohler ved instituttet.

Glasiolog Jack Kohler på Brøggerbreen i september. Målestaven der viser 3,15 meter smelting. Ved fronten av Kongsvegen, en annen isbre, var nesten 5 meter is smeltet bort. Funnene ikke omtalt tidligere. Foto: Norsk Polarinstitutt

Ny rekord «med sjenerøs margin»

Både økt havtemperatur og lufttemperatur bidrar til at breene på Svalbard smelter. Men årsaken til rekordsmeltingen i år er ifølge Kohler økt lufttemperatur.

Sommeren 2024 ble den varmeste som noen gang er målt på øygruppen. Det gjorde funnene på Svalbard-breene forventet, men glasiologene ble likevel «sjokkert over graden av issmeltingen», melder instituttet.

Både sommer- og nettobalansen satte nye rekorder, med sjenerøs margin kontra de tidligere rekordene fra 2020 og 2022, oppsummerer Norsk Polarinstitutt.

Situasjonen er bare ventet å bli verre.

– Det går den veien det går. Trenden er tydelig, sier Kohler.

Glasiologer ved Norsk Polarinstitutt har gjennomført massebalansemålinger på fire isbreer i området Kongsfjord på vestkysten av Spitsbergen. Bildet viser breene Kronebreen (øverst) og Kongsvegen (nederst). Foto: Norsk Polarinstitutt

Breene krymper, og havet stiger

Ifølge seniorforskeren vil det som nå skjer i Arktis, påvirke alle gjennom havnivåstigning. Is smelter over hele jordkloden og blir til vann, som gjør at havet stiger raskere.

Smeltingen fra verdens «småbreer», som de på Svalbard, forårsaker rundt 20 prosent av havnivåstigningen. I perioden 1994–2024 har årlig havnivåstigning ligget på ca. 3,4 millimeter pr. år, totalt 10,19 cm over 30-årsperioden.

Kohler forteller at mange tidevannsbreer forsvinner rundt Svalbard.

– Kronebreen og Kongsvegen har fortsatt en del kilometer igjen i hav. De forsvinner ikke med det første, men mange av tidevannsbreene rundt Svalbard er allerede på kanten til å bli, eller er blitt, landterminerende. Det vil påvirke sirkulasjonen i fjordene og økosystemet, sier Kohler.

– Store og raske endringer

Geir Wing Gabrielsen, seniorforsker i økotoksikologiøkotoksikologiKunnskap om virkninger av miljøforurensing på naturlige biologiske systemer. ved Norsk Polarinstitutt, har i fire tiår forsket på og overvåket klima, miljøgifter og plastforurensning i Svalbard-området.

– I løpet av min tid på Svalbard har jeg sett store og raske endringer av natur og miljø i dette området, sa han under Nansen minneforelesning i regi av Det Norske Videnskaps-Akademi nylig.

Det er særlig i Arktis at temperaturen er ventet å øke ettersom klimaet i verden blir varmere. Som tidligere omtalt har temperaturen på Svalbard steget 5–7 ganger det globale gjennomsnittet de siste 30 år. Økningen er størst nordøst på Svalbard, der temperaturen har steget opp mot 9 grader de siste 30 år.

– Det var svært mange varme dager i sommer, som jeg ikke så da jeg begynte å komme opp der på 1980-tallet. Da hadde vi ikke slike temperaturer som vi ser nå, sa han.

Gabrielsen påpeker at man aldri har sett så lite sjøis rundt Svalbard i august, som man så i år. Tapet av is i Polhavet siden 1980 tilsvarer to ganger Skandinavias landområder. Med tapet av is påvirkes også arter som lever under flerårig is.

Isbreene i området Kongsfjord på vestkysten av Spitsbergen har smeltet svært mye de siste årene. Illustrasjonen viser hvordan Kronebreen i Ny-Ålesund har krympet spesielt raskt etter 2010. De fem mest negative massebalansemålingene til Norsk Polarinstitutt er alle målt etter 2015. Foto: Illustrasjon Norsk Polarinstitutt

Har vi skylden?

Kohler er krystallklar på at årsaken til temperaturøkningene er menneskeskapte klimaendringer. Å stanse utviklingen, har imidlertid vist seg svært vanskelig.

– Det gunstigste er at vi slutter å slippe så mye CO₂ ut i atmosfæren, men det er vanskelig å få til, sier han.

Kohler fnyser av snakk om naturlige årsaker til temperaturøkninger.

– Folk kan protestere så mye de vil. Tiden vil vise at de tok feil, dessverre, sier han.