Nye detaljer om Irans påståtte utvikling av atomvåpen

Det internasjonale atomenergibyrået IAEA har vært klare på at det ikke de ikke har sett tegn til at Iran har et aktivt program for utvikling av atomvåpen. 

USAs etterretningssjef Tulsi Gabbard uttalte i mars at amerikansk etterretning ikke har funnet tegn til utvikling av atomvåpen. Både Wall Street Journal, The New York Times og CNN har meldt at amerikansk etterretning er svært skeptiske til Israels påstander. 

Likevel oppga Israel at de angrep Iran i selvforsvar, fordi landet bare var uker unna å ha klare atomvåpen. The Economist har fått tilgang til etterretning som Israel har delt med sine allierte.

Trump ser ut til å være påvirket av Israelsk etterretning når han sier han ikke bryr seg om hva Gabbard sier. Han tror også Iran kunne ha atomvåpen på få uker. 

Her er påstandene fra Israel. 

Hevder Iran skjulte anriket uran

Etterretningen inneholder to detaljer som skal underbygge påstanden om at iranske atomforskere har fokusert på våpen. 

Den første er at iranske vitenskapsteam skal ha skjult en del atommateriale av uklar anrikelsesstatus. Inspektørene fra IAEA og FN oppgir at landet har 400 kilo høyanriket uran. Etterretningen hevder de har bevis for at det finnes mer enn Iran har oppgitt. 

Den andre detaljen er at vitenskapsteamet har økt arbeidsmengde, og at de skulle til å møte ledelsen for Irans militære missilavdeling. Tilsynelatende skulle de forberede en fremtidig montering av atomstridshode på en missil. 

Israel har også tidligere kommet med etterretning som skal underbygge at Iran har eksperimentert med å arbeide fram et atomstridshode. IAEA rapporterte om at Iran hadde planlagt en test med et simulert atomvåpen i 2003. 

Andre deler av Israels etterretning inneholder helt nye påstander. 

Spesialgruppe for rask utvikling

Ifølge etterretningen fra Israel, ble det formet en egen hemmelig gruppe med vitenskapsmenn med navnet «Spesiell progresjonsgruppe». Gruppens mål var å utvikle en rask våpenutviklingsprosess. 

Hensikten var at hvis Irans øverste leder Ali Khamenei bestemte at de skulle ha klar en bombe på kort varsel, skulle de være klare. 

Gruppens leder, AMAD-direktør Mohsen Fakhrizadeh, ble drept av Israel i november 2020. Det opplyste Israel offentlig den 13. juni i år da de gikk i til angrep på Iran. 

Gruppen skal ha trappet opp sin aktivitet i slutten av 2024. Årsaken var, ifølge etterretningen, at Iran gjorde veldig lite skade på Israel med det store rakettangrepet som ble iverksatt tidligere samme år. Irans allierte i Gaza og Libanon var kraftig svekket. Dette er grunnen til at Iran trengte et nytt angrepsvåpen, hevder Israel. 

The Economist understreker at de ikke har sett beviser for disse påstandene. Dette er påstander som Israel har delt med sine allierte. 

OMSTRIDT: Iran har tillatt inspeksjoner fra IAEA, og var på vei til forhandlingsbordet med USA da Israel plutselig angrep. De avtalte forhandlingene ble avlyst. Foto: - / AFP / NTB

Et helt spesielt møte

Et møte som var avtalt mellom vitenskapsteamet og ledere for luftvåpenet til den iranske revolusjonsgarden, betegnes som et veiskille. I informasjonen Israel har delt med sine allierte, opplyser de at det er første gang militær ledelse ansvarlige for missiler får vite om den hemmelige arbeidsgruppen. 

Ifølge Israel ville dette møtet være begynnelsen på prosessen med å få på plass atomstridshodet i en rakett. 

The Economist påpeker at disse momentene ikke nødvendigvis må tolkes slik Israel tolker dem. Avisen tar forbehold om at de har fått en begrenset tilgang til etterretningen,  og at det kun dreier seg om det Israel har delt med sine allierte. 

Kjelder i Iran til TV 2: – Vi blir ikkje varsla

Nok til selvforsvar?

Dersom Israel har beviser på at Iran var få uker unna å kunne bruke en atombombe mot landet, er det likevel ikke klart at angrepet er lovlig innenfor internasjonal rett. Shannon Bosch, ekspert i internasjonal rett og professor ved Edith Cowan University forklarer i The Conversation: 

I utgangpunktet skal alle medlemmer av FN avstå fra å bruke makt mot den territoriale integriteten og politiske uavhengigheten til enhver stat. 

Det er to unntak: 

1. Når FNs sikkerhetsråd godkjenner bruk av makt, og 

2. Når staten handler i selvforsvar. 

Når en stat påberoper seg selvforsvar, kan de gjøre det til sikkerhetsrådet har handlet for å gjenopprette internasjonal fred og sikkerhet. 

Opprinnelig har artikkel 51, der det står om lands rett til selvforsvar, vært rettferdiggjort når en stat svarer på et faktisk, væpnet angrep. Senere har artikkelen blitt utvidet med tanke på missiler, cyberangrep og terrorisme. 

– Så lenge det truende angrepet er nært forestående og ingen andre muligheter kan avverge det og handlingen er adekvat, vil det oppfylle kravet om selvforsvar, utdypet FNs generalsekretær Kofi Annan i 2005. 

Bosch peker på at Iran hadde avtalt forhandlinger om ny atomavtale med USA, og møtet skulle ha funnet sted mandag denne uken. Det ble avlyst på grunn av Israels angrep.

Å angripe først i selvforsvar er høyt omstridt, skriver Bosch. Hun og flere andre eksperter på internasjonal lov, fastslår at Israels påberopelse av selvforsvar må avvises på grunnlag av de tilgjengelige fakta. 

FNs sikkerhetsråd oppfordret i sitt hastemøte etter angrepet til en rask deeskalering av situasjonen. De oppfordret også til at Israel ikke må bombe atomanlegg i Iran, noe Israel har gjort. 

Israels nære allierte USA har vetorett i FNs sikkerhetsråd. Når en av stormaktene med vetorett inngår i en konflikt, slik USA gjør her, resulterer det ofte i at FNs sikkerhetsråd blir handlingslammet. Russland og Kina fordømte angrepet på Iran, sammen med en rekke vestlige land.