Ny variant av apekopper sprer frykt for ny pandemi

To år etter det globale utbruddet av apekopper, hvor tusenvis av mennesker ble syke, øker faren for en ny bølge, skriver Jörn Klein. På bildet tar en sykepleier prøver av et barn mistenkt for å være smittet med Mpox i Kongo. Foto: Arlette Bashizi, Reuters/NTB

Apekopper er tilbake i form av en mer dødelig variant.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Opprinnelig er apekopper en dyresykdom som sjelden smitter mennesker. Viruset finnes i to svært forskjellige versjoner, kalt klader eller avstamningslinjer. Årsaken til den nye trusselen er en ny variant av viruset, kalt Klade Ib, som har sin opprinnelse i Sentral-Afrika.

Viruset som forårsaket utbruddet i 2022, tilhørte derimot Klade II, som oppsto i Vest-Afrika og sjelden forårsaker alvorlig sykdom.

Høy andel dødsfall

Det som er skremmende, er den høye andelen dødsfall i det nåværende utbruddet. Fem prosent av de smittede voksne og til og med ti prosent av de smittede barna dør av viruset. Ifølge WHO smittes særlig barn i skoler, og rundt 70 prosent av de bekreftede smittede er barn under 15 år – dette viruset sprer seg nå fra menneske til menneske.

Utbruddet av apekopper i 2022, som skapte bekymring for at det kunne utvikle seg til en pandemi samtidig med koronapandemien, startet på lignende måte. Uten at det ble lagt merke til, hadde mange mennesker i Vest-Afrika blitt smittet med en variant av Mpox-viruset kalt Klade IIb. Til slutt spredte viruset seg til Europa og derfra til resten av verden.

Faren er nå at historien kan gjenta seg med et mye farligere virus.

Dobbelt kunststykke

Et slikt dobbeltslag er bemerkelsesverdig. Normalt klarer virus kun å hoppe fra dyr til menneske én gang fordi hindringene for vertsbytte er svært høye. Det har vært mange varianter av koronaviruset Sars-CoV-2, men de stammer alle fra én enkelt viruslinje. Mpox-viruset har derimot klart å gjøre dette kunststykket to ganger på få år.

Det er flere mulige årsaker til denne særegenheten. En av dem er at den befolkningsmessige beskyttelsen gjennom koppevaksinen, som også beskytter mot Mpox-viruset, gradvis forsvinner. I tillegg har befolkningstettheten økt betydelig, noe som fører til flere kontakter mellom mennesker og vertsdyrene.

En annen mulighet er at vertsdyret selv spiller en rolle. Hvis bestanden øker sterkt, øker også antallet overføringer til mennesker. Dessverre vet vi svært lite om vertsarter for Mpox, så vi kan ikke si sikkert om dette spiller en rolle.

Det faktum at viruset fra Klade IIb ikke var godt tilpasset mennesker, førte til at det første Mpox-utbruddet i 2022 var relativt lett å kontrollere. Klade Ib er derimot antagelig mer smittsom enn forgjengeren fra 2022, og en mye større andel av befolkningen er påvirket.

Farligere variant

Kongo rapporterer om nesten 20.000 mistenkte tilfeller av Klade-I-apekopper mellom januar 2023 og april 2024, mange av disse i regioner hvor sykdommen ikke tidligere har vært rapportert. Mer enn 1000 mennesker antas å ha dødd av sykdommen allerede. Tre fjerdedeler av ofrene var yngre enn 15 år. Barn under ett år dør fire ganger så ofte som 15-åringer.

Det er imidlertid usannsynlig at Klade Ib vil spre seg like raskt ved et internasjonalt utbrudd som Klade IIb gjorde i 2022. Helsesystemene har forbedret overvåkingen av sykdommen. Et problem er imidlertid at Klade Ib er farligere.

Situasjonen er helt annerledes i den berørte regionen i Kongo. Mer enn 400 mennesker døde i første halvdel av 2024. Helsesystemene er ikke gode, og det er stadig væpnede konflikter. I tillegg har land som Kongo praktisk talt ingen tilgang til de dyre vaksinene som er tilgjengelige i industrilandene.