Ny rasisme-rapport: – Disse tallene er på mange måter en «wake up call»

– Mange sier det ikke finnes rasisme i Norge, men nå har vi heldigvis rapporten svart på hvitt.

Som politisk rådgiver er han helst to skritt foran Kristiansands ordfører.

Med det muslimsk-klingende navnet Ismail Mahammed er norsksomalieren en del av den politiske ledelsen i Kristiansand.

– Det er flere som stopper Ismail enn meg når vi går i byen, sier ordfører Mathias Bernander lattermildt når vi møter dem på ordførerens kontor for det ukentlige koordineringsmøtet.

– Ja, jeg er en sosial fyr og det blir en del prating, innrømmer Ismail.

Men 29-åringen blir fort alvorlig når man snakker om utenforskap. Han har selv kjent på rasisme gjennom flere år i arbeidslivet.

– Jeg har jo et av de mest muslimske etternavnene man kan ha. Det har vært belastende selv med en mastergrad og masse arbeidserfaring i sekken.

Nesten én av tre

Arbeidsplassen er den arenaen der flest oppgir å ha opplevd både diskriminering og rasisme. Det kommer frem i en ny rapport som IMDi la nylig frem.

I rapporten har forskere kartlagt innvandrerbefolkningen i fem norske kommuner; Oslo, Bærum, Tromsø, Kristiansand og Frøya.

• Mellom 23 og 29 prosent av de som svarte i de ulike kommunene oppgir å ha opplevd forskjellsbehandling i arbeidslivet på grunn av sin innvandrerbakgrunn.
• 13–15 prosent oppgir å ha opplevd rasistiske ytringer på jobb det siste året.

– Hovedbudskapet er at rasisme og diskriminering foregår. Flest opplever det i jobbsammenheng. Enten på arbeidsplassen, eller i møte med kunder eller andre man møter i en jobbsammenheng, forklarer en av forskerne bak rapporten, Kaja Meeg Valvatne.

Fungerende analysesjef i IMDi, Nadiya Fedoryshyn, sier at den viktigste arenaen for integrering og inkludering er nettopp på arbeidsplassen.

– Det er derfor viktig å sette søkelyset på baksiden av medaljen. At arbeidsplassen også kan være en stor arena for å oppleve diskriminering. Det viser denne rapporten, sier hun.

– «Wake up call»

At rapporten viser at nesten én av tre opplever diskriminering i de fleste av deltakerkommunene er alvorlig.

Det sier organisasjonsdirektør Kjell A. Kristiansen i Kristiansand kommune.

• Les mer om hvilke tiltak kommunene jobber med lenger ned i saken.

– Disse tallene er på mange måter en «wake up call», sier han.

Han innrømmer at selv om kommunen prøver, så klarer de ikke ansette nok folk med flerkulturell bakgrunn.

– Sånn her kan vi ikke ha det. Vi har en jobb å gjøre rett og slett, og den er vi i gang med, sier han.

– Skyhøye tall

Antirasistisk Senter er ikke overrasket over tallene i rapporten, men er glad IMDi har gått i gang med en slik kartlegging lokalt.

– Dette er skyhøye tall. Men resultatene sammenfaller med øvrige funn på feltet, og påviser at rasisme og diskriminering er et betydelig og omfattende samfunnsonde, sier daglig leder Umar Ashraf.

Han sier at disse tallene åpenbart hindrer integrering og inkludering i det norske samfunnet.

Nå må samfunns- og næringsliv være et viktig innsatsområde for å styrke diskrimineringsvernet, fortsetter han.

– Det ansvaret hviler ikke bare på kommunene, men også på myndighetene. Her inngår for eksempel styrkingen av ARP, også for virksomheter som har mindre enn 50 ansatte.

Mentorprogram

Flere av kommunene i rapporten sier de allerede er godt i gang med tiltak for å minske diskriminering og rasisme.

Les her hva noen av kommunene trekker frem:

Flere har blant annet startet opp, eller er i ferd med å starte opp et mentorprogram.

Dette for å få flere med innvandrerbakgrunn inn i arbeidslivet.

Mentorprogrammet Trainee Sør viste seg å være svært viktig for Mahammed. Kort tid etter fikk han jobben som rådgiver for ordføreren.

Han tror et mentorprogram er et godt tiltak for å få flere flerkulturelle inn i arbeidslivet.

– Jeg hadde ikke møtt de riktige folkene uten dette trainee-programmet. Jeg fikk muligheten til å bygge nettverk og teste meg selv i flere virksomheter, sier han.

I et globalisert samfunn er det mer og mer viktig med kulturkompetanse, mener han.

– Vi skal jo tjene alle innbyggerne våre. Ikke bare de som er etnisk norske. Og hvis en person opplever utenforskap, så er det en person for mye, avslutter han.