– Jeg føler meg som den største idioten i verden

I flere måneder trodde Live Farstad Elgenes (40) at hun snakket med en finansrådgiver som hjalp henne med å investere penger. I stedet mistet hun alle sparepengene sine og tok opp et lån hun egentlig ikke trengte.

– Jeg føler meg som den største idioten i verden, for jeg leser jo om folk som blir svindlet. Og så tenker du: «Jeg er jo smartere enn det, det kommer aldri til å skje meg». Men fy søren, det er så gjennomført, og de er så smarte.

I fjor sommer kom Elgenes over det hun trodde var en artikkel om investering. Nysgjerrig klikket hun på lenken inne i artikkelen.

– Jeg søkte opp journalisten og nettsiden for å sjekke om det var ekte. Ingenting fikk meg til å tro at dette var falskt, sier hun.

Elgenes husker ikke hvor hun fant den opprinnelige artikkelen, men Facebook er én av flere plattformer hvor slike artikler spres gjennom annonser.

Faktisk.no og NRK har det siste året kartlagt rundt 400 svindelannonser på Facebook. Annonsene leder til falske artikler som prøver å lokke folk med løfter om penger og investeringer.

Disse artiklene ser ut som de er skrevet av journalister i aviser som Nettavisen, VG, Aftenposten eller NRK.

Kjendiser brukes ofte som «lokkemiddel» for å få folk til å investere. Våre undersøkelser viser at minst 50 kjendiser har blitt misbrukt i slike annonser det siste året.

Flere svindlet enn før

Bare i første halvår av 2024 ble nordmenn svindlet for 607 millioner kroner. Det er en økning på 85 millioner fra andre halvår 2023, viser Finanstilsynets svindelstatistikk.

Det er ikke lenger flest eldre som blir svindlet.

Finansklagenemnda har også opplevd en økning på 80 prosent siden 2020.

– Beløpene er ofte høye. I de store investeringssvindelsakene kan det være snakk om flere millioner kroner, fordi man tror at man sitter og investerer.

Det sier Marianne Uppman. Hun er avdelingsleder i Finansklagenemnda.

Vi har gjennomgått Finansklagenemndas avgjørelser fra 2023 og 2024 og funnet flere saker der folk er svindlet for opptil to millioner kroner via Facebook-annonser.

Den entusiastiske «rådgiveren»

Elgenes jobber på Kulturfabrikken i Kristiansund der hun bor med mannen, to barn, en katt og en hund like utenfor sentrum.

Familien hadde lenge ønsket å pusse opp badet fra 1947. Da Elgenes så en annonse om å investere i kryptovaluta og raskt øke sparepengene, virket det som en perfekt mulighet.

40-åringen hoppet i det og registrerte seg. Like etter ble hun oppringt av en mann som presenterte seg som rådgiver for selskapet VRC Markets i London. Husk det navnet, for vi kommer tilbake til det.

«Rådgiveren» snakket engelsk med indisk aksent og kalte seg Daniel Woods. Først fortalte han entusiastisk om aksjer og bitcoin, men så ble samtalene mer personlige – om familien, hunden og ferieturer.

– Det virket som han visste mye om Norge, forteller Elgenes.

Eksisterer Daniel Woods?

Det er mange som heter «Daniel Woods» i Storbritannia. Et søk på personsøketjenesten 192.com gir 34 treff i London. LinkedIn gir 23 treff, men ingen jobber i VRC Markets.

Når vi søker på e-posten og telefonnummeret hans, finner vi ut at nummeret er svensk.

For å opprette konto hos VRC Markets, måtte Kristiansunderen sette inn cirka 2100 kroner. Hun investerte så 12.000 kroner av sparepengene sine.

At svindlerne i starten ber om et mindre beløp i starten er en gjenganger, viser vår undersøkelse.

Faktisk.no og NRK har sett nærmere på 25 andre svindelartikler. Tendenser er at de ber om rundt 2500 kroner til å begynne med.

Noen uker senere sa Daniel Woods at kristiansunderen burde sette inn mer penger, slik at pengene raskere kunne vokse.

Det var da det virkelig begynte å gå galt.

Da masken falt

Elgenes tok opp flere lån etter løfter fra Daniel Woods om at investeringene ville betale dem ned. Til slutt hadde hun overført over 160.000 kroner.

– Jeg hadde en ekkel magefølelse, for jeg har aldri tatt opp kredittlån før, sier Elgenes.

Men rådgiveren var ikke fornøyd og mente pengene ville doble seg bare Elgenes satte inn enda mer.

Da familien Elgenes sa nei, endret han tonen.

– Han ble irritert for at vi ikke hadde klart å skaffe mer penger. Han virket veldig skuffet, sier hun.

40-åringen begynte å skjønne at hun kanskje var blitt lurt. Hun ba om å få ta ut pengene sine.

– Han sa at jeg måtte betale inn et beløp for å få ut pengene mine. Da var det ikke lenger tvil om at vi hadde blitt svindlet, forteller hun.

Røde flagg ved VRC Markets

VRC Markets sier på nettsiden at de har kontor i London, men det er noe som skurrer. Et søk i det britiske selskapsregisteret viser at VRC Market ikke finnes.

På Trustpilot har både en norsk og en finsk bruker sagt at de ble svindlet av VRC Markets.

Vi ringer det fiktive selskapet på ti ulike numre, men kommer hver gang til den samme ringemelodien. Ingen svarer.

Derfor oppsøker vi adressen VRC Markets oppgir som sin kontoradresse. Den ligger i finansdistriktet Canary Wharf i London.

Selskapet oppgir kun gateadresse og etasje, ikke husnummer. Google Maps gir oss et treff på selskapets navn. Det leder oss til en bussholdeplass.

Under bussholdeplassen, i et kjøpesenter på kjellernivå, ligger et postkontor. Vi spør om VRC Markets har postboksadresser der. Det har de ikke.

Vi spør i flere av byggene rundt bussholdeplassen, men ingen har hørt om VRC Markets.

Sikkerhetsansatte i det ene bygget forteller at det stadig kommer folk innom, som mener at de er svindlet av selskap som oppgir deres adresse som sin.

Sporet opp pengene

VRC Markets er ingen ekte investeringsplattform. Da Live Elgenes logget inn og sjekket det hun trodde var investeringene hennes, så hun bare en falsk gevinst på en falsk nettside.

I virkeligheten forsvant pengene allerede da de gikk ut av hennes konto («lommebok») på blokkjeden.

Johanne Andresen er svindelekspert og har tidligere jobbet med å etterforske investeringssvindel i Økokrim. Hun har hjulpet oss med å spore hvor pengene til Elgenes har gått.

Pengene gikk til det vi kan kalle «svindlernes lommebøker», viser et analyseverktøy.

Her kan man også se flere andre overføringer – som trolig er andre svindelofre. Svindlernes «lommebøker» disponerer nå totalt 35 millioner norske kroner.

– Det er ingen tvil om at Elgenes er utsatt for alvorlig organisert økonomisk kriminalitet, der vi ser i denne konkrete saken at det er snakk om over 35 millioner i utbytte fra mange ofre, sier Andresen.

Skjuler spor

Vi har sett nærmere på 24 svindelnettsider for å finne fellestrekk.

Felles for dem er at svindlerne gjør det vanskelig å spore hvem de er, ved å anonymisere seg i såkalte whois-søk.

Ifølge Andresen er dette et rødt flagg.

– Søker du opp vg.no, vil du for eksempel finne informasjon om hvem som eier domenet. En legitim side har ingen grunn til å skjule hvor de er registrert og av hvem, sier hun.

Et annet tydelig mønster er at svindlerne bytter IP-adresse og registrar veldig hyppig, ofte flere ganger i løpet av ett år. Nettsidene er ofte opprettet i løpet av det siste året. Det samme ser vi på VRC Markets, som ble laget i 2024.

– Kort levetid på nettsiden er en veldig god indikator på at det er svindel, sier Andresen.

Hun forteller at det ofte er store organiserte nettverk som står bak, som opererer i flere land.

Henlagt før det var gått ei uke

3. januar i år anmeldte Elgenes saken sin ved politistasjonen i Kristiansund. Tre arbeidsdager senere ble saken henlagt.

I en e-post skriver politiadvokat Sander Brink til oss at grunnen er mangel på opplysninger om gjerningspersonen.

– Det ble etter registrering av anmeldelse raskt gjort et par innledende etterforskningsskritt. Konklusjonen var at saken har svært lavt oppklaringspotensial, skriver han.

Elgenes fryktet at saken ville bli henlagt, men håper likevel at det var nyttig at hun anmeldte den.

– Jeg håper informasjonen lagres, slik at den kan brukes om det dukker opp liknende saker, sier hun.

Hun forteller at saken har påvirket henne psykisk.

– Det var vanskelig å komme seg opp igjen og tilgi seg selv, rett og slett. Derfor ønsker jeg å fortelle denne historien. Da kan jeg gå videre og tenke at jeg har gjort det jeg kan for å hjelpe til. At færrest mulig går på det, sier hun.

Hvert år øker antall anmeldelser for bedrageri. I 2023 mottok politiet 26.000 anmeldelser. Året før var tallet 23.000. 70 prosent av anmeldelsene gjelder svindel på nett.

Men det er ikke alle som anmelder.

– De tenker at politiet uansett henlegger saken, eller er rett og slett for flaue, forteller etterforskningsleder i Økokrim, Jon Andre Hvoslef-Eide.

Han oppfordrer alle til å anmelde.

– Selv om saken blir henlagt, vil politiet alltid kunne bruke opplysningene i saken. Hvis vi avklarer hvem som står bak, så vil alltid sakene kunne bli gjenopptatt. Og da vil den som er utsatt for svindel, kunne få erstatning. Man vil få et svar på hva som har skjedd.

Etterforskningslederen sier at bedrageriene er en viktig inntektskilde for store kriminelle nettverk både i Norge og i utlandet.

– Vi vet at utbyttet fra bedrageri fører til mer penger til vold, mer penger til våpen og mer penger til narkotika hos de store, organiserte kriminelle. Derfor er det viktig å slå ned på disse sakene.

Selv om vi bare kartla svindelannonser hos Meta, har vi sett at denne typen svindel finnes andre steder på nettet.

Ingen i Meta, Facebooks eiere, har ønsket å møte oss. I en e-post skriver de at har spesialiserte systemer for å oppdage svindelannonser, investerer tungt i opplærte kontrollteam, deler tips om hvordan man unngår svindel og tilbyr verktøy for å rapportere potensielle brudd.

Meta skriver også at de samarbeider med politimyndigheter og tar rettslige skritt. Ifølge en lenke selskapet viser til, har de blant annet fjernet over to millioner kontoer knyttet til scamsenter.

I faktaboksen nedenfor kan du lese om hele kommunikasjonen med dem.