Ny rapport: Fem av ti unge tror at KI kan gjøre dem late

35 prosent av norsk ungdom bruker KI ukentlig eller oftere. Dette er en økning fra 27 prosent i fjor.

Det kommer frem i rapporten «Ung 2025» fra analysebyrået Opinion, som ble lansert på torsdag.

Den måler verdier og holdninger blant nordmenn som er mellom 15 og 25 år gamle.

Nesten halvparten av de unge sier at de bruker kunstig intelligens til skolearbeid. Rundt 30 prosent bruker KI-verktøy som søkemotor eller til underholdning.

Det er «ChatGPT» som dominerer klart blant de unge, etterfulgt av «My AI», som er Snapchats eget KI-verktøy.

– Jeg vil tippe jeg er inne på KI kanskje fire ganger i uka. Jeg bruker det mye til IT-prosjekter, hvis jeg står fast på ting, sier Helena Grødum (18).

Hun går på Elvebakken videregående i Oslo, og bruker ofte ChatGPT og andre verktøy til skoleprosjekter.

– Ofte kan jeg bruke det til argumenter, men også rettskriving. Jeg har dysleksi, og da kan det være vanskelig å se de små skrivefeilene. Der er KI kjempeflink, sier Grødum.

Gutter bruker KI oftere enn jenter, og de yngste er de mest aktive, ifølge rapporten. Samuel Mayani (18) opplever at KI tar bort mye stress for folks arbeidshverdag.

– Jeg bruker det kanskje ikke veldig ofte, men mest for argumenter og matte. Hvis jeg skal gjøre matematikk, pleier jeg å spørre hvordan jeg kommer frem til svaret, fordi fasitene i mattebøkene pleier å være ganske uklare, sier han.

Tror de kan bli late

Men selv om bruken øker, er det fortsatt så mange som fire av ti som sjeldent eller aldri bruker KI. 15 prosent sier de aldri bruker kunstig intelligens.

Omtrent halvparten tror at kunstig intelligens vil gjøre dem late eller passive, dersom de bruker det for mye, ifølge rapporten.

– Det er absolutt noe sannhet i det. Nå kan du bare gi teksten din til KI, uten å vente på tilbakemelding fra en lærer, sier Mayani.

Likevel mener fire av ti at KI gjør dem mer effektive i hverdagen.

– Den tiden du sparer, trenger ikke brukes på å være lat. Vi kan for eksempel forske mer på medisin og kreft, sier Grødum.

Faktisk kan man bli mindre lat av KI, sier psykolog Svein Øverland. Såfremt man bruker verktøyet riktig.

– Hvis du bruker KI på en smart måte, for eksempel når du skal løse et problem, så vil du kunne få mange flere ideer til hvordan du skal løse det problemet.

Man bør riktignok ikke bli for komfortabel med bruken, understreker Øverland.

– Du bør tenke at det er en risiko for at du kan bli latere, fordi du blir mindre etterrettelig. Hvis du lærer det at du slipper unna med å ta et skippertak, så kan det gjøre at du ikke forbereder deg godt nok, fordi du har en tanke om at du alltid kan gjøre det i siste liten.

– Vanskelig å stole på det

Bare 17 prosent av de unge sier at de kan stole på at informasjonen de får fra kunstig intelligens er korrekt, ifølge rapporte.

6 av 10 frykter en økning av falske nyheter. Her trekker unge spesielt frem KI, sier Tove Botnen, markedsdirektør i Opinion.

– Det er mye lettere å lure folk med KI-genererte bilder, filmer og innhold nå enn tidligere, sier hun.

– Samtidig er det en sunn skepsis til bruken av KI.

Grødum er tydelig på at hun er skeptisk til å bruke KI-modeller som ChatGPT til å finne faktabasert informasjon.

– Jeg spør ikke ChatGPT om å hente fakta, men bruker den mer til inspirasjon og innspill, sier hun.

Det hender at hun prøver ChatGPT dersom hun sliter med å finne noe via vanlige søkemotorer.

– Men det er vanskelig å stole på det, sier Grødum.

Fire av ti er også bekymret for at mange arbeidsplasser vil gå tapt som følge av utviklingen av kunstig intelligens.

Både Grødum og Mayani kjenner seg igjen i dette.

– Om 50 år tror jeg vi kommer til å ha en helt annen verden som følge av KI, sier Mayani.