Ny, norsk metode for å ta undervannskriminelle

– I dag har vi kontroll på det som skjer over vannet, men det som skjer under vann, har vi ikke mye kål på, sier havneinspektør i Drammen, Morten Hansen.

Men den kriminelle undergrunnen er også der.

Europeiske tollmyndigheter mener kriminelle grupper bruker kommersiell transport for å frakte narkotika.

Ifølge tollvesenet skjer nesten 70 prosent av europeiske narkotikabeslag i havner.

Ny, norsk teknologi kan gjøre jobben til politiet og tollmyndighetene lettere, tror hjernene bak.

Konstant kappløp

De siste årene har det blitt avdekket nye måter å frakte smuglervarer, blant annet ved å feste narkotika under vannskorpa på skip, og så blir det koblet fra før skipet kommer til havn.

Uten at noen på skipet merker det.

– Store havner rundt i Europa vil kunne ha stor nytte av dette, sier Morten Hansen.

Dette har også skjedd i Norge. 150 kilo kokain ble beslaglagt på Husnes i Vestland, og 153 kilo ble stoppet i Mosjøen i Nordland.

Kampen mot kriminaliteten er et konstant kappløp. Smuglerne ser hele tiden etter nye veier inn, mens myndighetene jobber med å holde det ute.

– Eksempler på dette er bruk av fraktefartøy hvor relativt store mengder kokain skjules i parasittiske festeanordninger og i bulklast. Trusselen for bruk av denne metoden for smugling av kokain har vært økende de siste årene, sier Ole-Kristian Vefferstad, underdirektør for avdelingen for trusselanalyse og regelverksutvikling i Tolletaten.

Fanger opp lyd

Systemet består av sensorer som kan oppdage ting på mye lengre avstander enn radar og kameraer:

• Disse er utstyrt med hydrofoner, som er en mikrofon som fanger opp lydbølger under vann. De er også kalt undervannsmikrofoner.

• De vil oppdage endringer på bunnen dersom last har blitt dumpet fra et skip for å bli plukket opp av dykkere.

– Systemet vil kunne sjekke om noe er dumpet på bunnen, og sende inn en varsling. Så myndigheter kan sende ut folk for å undersøke dette, sier Carl Thomas Hjelmvik, førsteamanuensis i undervannsakustikk ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Det ser ut som en liten gummiknott. Men det er en del av et hydrofon-nett. En usynlig akustisk snubletråd for skip som passerer.

NRK var med da studentene gjennomføre den første store testen for denne delen av overvåkningssystemet.

Studentene var samlet i Svelvik, et trangt sund alle skip på vei til Drammen Havn må passere. Et perfekt sted for å sette opp en «snubletråd».

Sabotasje og smugling

Ideen er at når et skip passerer «snubletråden», som kan ligge i innseilingen til en havn, kombineres dette med posisjonsdata av skipet.

KI (kunstig intelligens) behandler informasjonen, og avgjør om det sendes opp en drone. Deretter bestemmer systemet om det skal sendes en varsling om mistenkelig aktivitet.

EU har så stor tro på prosjektet at det har mottatt forskningsmidler. I tillegg til Drammen er havner i Hellas og Spania med på prosjektet, som har fått navnet Smaug.

Militære havner har i dag omfattende overvåkningssystemer. Så kostbare systemer at kommersielle havner ofte ikke har slik overvåkning, ifølge Universitetet i Sørøst-Norge.

– Dette kan avdekke sabotasje og smugling, sier Morten Hansen.

Avgjørende test

Ved vannkanten i Svelvik har studentene satt ut en mengde hydrofoner, som testskipet fra Oslo skal passere.

Kontrollrommet er ikke videre avansert. Det består av et plastbord, to terrassestoler og en PC.

Skipet passerer de akustiske snubletrådene, og grafene på skjermen viser et utslag.

– Ikke helt perfekt, men det er ganske nærme, sier student Josef Gargari.

I løpet av det neste året skal studentene og de 22 partnerne i prosjektet gjennomføre flere tester av systemet.

Og om et år skal hele systemet presenteres i havna i Valencia.