Ny Nav-refs: Folk kan gå sykmeldte i et helt år uten å høre fra Nav

Akkurat nå

Pilene peker i feil retning, slår riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen fast.

Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen Foto: Torkjell Trædal

Nav har ikke lykkes å stoppe frafallet fra arbeidslivet.

Stadig flere faller utenfor. Sykefraværet og andre helserelaterte ytelser øker.

Dette er viktig fordi ytelsene utgjør 8 prosent av statsbudsjettet. Og det er kritikkverdig, lyd dommen fra Riksrevisjonen.

– Det er tydelig at målene ikke er nådd. Nav må ta sin del av ansvaret, sier riksrevisor Schjøtt-Pedersen.

Riksrevisjonen har undersøkt hvor vidt Nav lykkes i oppdraget med å få folk i arbeid. De slår fast at:

• Andelen som faller ut av arbeidslivet øker.
• Andelen som får arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd øker.
• Stadig flere unge får uføretrygd.
• Sykefraværet øker. Sykefraværet har aldri vært på det nivået man satte som for 24 år siden.
• En av fem personer i arbeidsfør alder får en helserelatert ytelse.

Også Arbeids- og inkluderingsdepartementet får kritikk for at de «ikke har fulgt opp Navs arbeid med å beholde og få flere inn i arbeidslivet bedre».

Ulik saksbehandling i nabobyer

Riksrevisjonen sier det er svakheter ved praktiseringen av reglene i alle Navs ytelser. Regelverket Nav følger brukes ulikt.

For eksempel peker de på tall for AAP i Tønsberg og Sandefjord – to nabobyer med samme arbeidsmarked og demografi.

Likevel avslår Nav i Tønsberg dobbelt så mange søknader om AAP som Nav i Sandefjord.

– Dette kan ikke Riksrevisjonen se at det er gode grunner til, sier Schjøtt-Pedersen.

Det samme skjer i St. Hanshaugen og Sagene bydel i Oslo. I Sagene avslås 16 prosent av søknadene om AAP, mens i St. Hanshaugen avslås over 30 prosent. Ifølge Riksrevisjonen er de to bydelene sammenlignbare.

Sykmelde uten kontakt med Nav på et år

Riksrevisoren kunne under fremleggelsen av undersøkelsen fortelle det er mulig å gå sykmeldt i Norge uten å høre fra Nav på ett helt år.

– Ja, dere hørte riktig. Ett helt år, sa Schjøtt-Pedersen.

«I intervjuer oppga flere kontorer at de i enkelte tilfeller har kontakt med den sykmeldte for første gang når det nærmer seg slutten på sykepengerettighetene», heter det i Riksrevisjonens rapport.

Det betyr at de tar kontakt først når det har gått nesten et år.

Riksrevisjonen peker også på utfordringer med at legene har en dobbeltrolle: Legene skal behandle folk og samtidig ha en portvokterrolle der de passer på at ikke for mange får ytelser.

Riksrevisjonen anbefaler at det utredes om det er legene som faktisk bør ha denne portvokterrollen.

Advarer om automatisering

Riksrevisjonen er også kritisk til Navs automatiserte sykepengeløsning. De mener det skaper en risiko for at Nav gir sykepenger til folk som ikke har krav på det.

Spesielt peker de på den interne diskusjonen i Nav, som Aftenposten avslørte i fjor høst. Der advarte jurister i Navs klageinstans mot at for mange kunne få sykepenger. Nav-ledelsen mente det ikke var tilfelle.

Riksrevisjonen mener at Arbeids- og inkluderingsdepartementet påser at Nav må fange opp og håndtere knyttet til automatiseringen av saksbehandlingen for sykepenger.

Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng er kritisk til Riksrevisjonens påstander.

Hun mener at revisjonens undersøkelser ikke gir tydelig grunnlag for å anta at Nav godtar søknader som burde vært avslått. Det skriver hun i sitt svar til rapporten.