4 hours ago
1
Den nye abortloven fra 1. juni i år betyr at kvinner kan ta selvbestemt abort frem til uke 18 i svangerskapet.
De trenger ikke lenger søke godkjenning fra en abortnemnd for å ta abort etter uke 12.
Problemet er at registreringen av aborter i disse seks ukene nå er ufullstendig, sier overlege Liv Cecilie Vestrheim Thomsen i Medisinsk fødselsregister (MFR).
– Det er problematisk. Vi trenger å vite og forske på hvorfor svangerskap blir avbrutt, sier hun.
Ser etter sammenhenger
Helsemyndighetene ønsker å se på om ny medisin eller behandling, eller endret livsstil og kosthold, kan ha sammenheng med sykdom eller skade på fosteret.
Selv om helsepersonell fortsatt skal melde inn svangerskapsavbrudd til abortregisteret, får altså ikke fødselsregisteret lenger vite hvorfor kvinner tar abort.
Da abortene ble innvilget av nemnd, oppga kvinnene grunnen til abortsøknaden.
– Vil ikke lenger være mulig å si
Statistikken viste at 80 prosent tok abort på grunn av fosteravvik, mens 20 prosent ville avslutte svangerskapet av sosiale hensyn, ifølge Helsedirektoratet.
Når de ikke lenger kan skille mellom ulike grunner til abort, er abortregistreringen utdatert, ifølge høringsuttalelsen fra Folkehelseinstituttet (FHI).
– Informasjon som er nødvendig for å vurdere skade hos foster og hvor mange som har misdannelser mangler i stor grad fra 1. juni 2025, bekrefter Thomsen.
Hun er bekymret for konsekvensene av manglende registrering.
– Dersom det kommer nye medisiner eller vaksiner vil det ikke lenger være mulig å si fra statistikken at de er trygge å bruke for gravide, sier hun.
Får støtte
Uten registrering er det vanskelig for helsemyndighetene å følge opp, påpeker Thomsen.
– Om det skjer utslipp, for eksempel av uran, eller det skjer en miljøkatastrofe, vil det ikke være mulig å si om det medfører flere svangerskap der fostre utvikler misdannelser eller skader.
FHI får støtte fra politisk hold.
– Jeg vil oppfordre helseministeren til å høre på fagfolkene som trenger dette kunnskapsgrunnlaget, sier helsepolitisk talsperson Ida Lindtveit Røse i KrF.
– Medisinsk fødselsregister brukes ikke bare til å overvåke, men også til forskning på årsaker til misdannelser og andre helseproblemer hos mor og barn. Denne kunnskapen ligger til grunn for råd til helsetjenesten og myndighetene om forebygging og god organisering av svangerskapsomsorg og fødselshjelp.
Samfunnsendring
Hun understreker at statistikk viser hvordan politikk endrer samfunnet og reagerer på at vi heretter får vite mindre om hvorfor kvinner tar abort før uke 18.
Som eksempel viser KrF-politikeren til statistikk som at tre av fire som får påvist foster med Downs syndrom tar abort, er viktig kunnskap for å kunne motvirke en uønsket politisk retning.
– Den årlige rapporten fra Medisinsk fødselsregister er en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for forskningen, men også for oss politikere – hvilke konsekvenser får de politiske grepene som tas.
Også Rødt vil ha bedre registrering.
– Vi må gjøre nødvendige endringer i lover og forskrifter sånn at informasjon for helsa og samfunnet fortsatt kan registreres så gravide kan få informasjon om nye medisiner er trygge, og hva slags konsekvenser de har for fostre, sier Seher Aydar i Rødt.
Vil kreve endring i forskrifter
For at Medisinsk fødselsregister skal få inn den informasjonen er det behov for forskriftsendringer, og eventuelt lovendring.
Av fjorårets 12.811 aborter skjedde de fleste (82,8 prosent) før uke 9, men 4,9 prosent ble behandlet i nemnd.
Ifølge FHIs tall ble de fleste av de 631 abortene etter uke 12 innvilget på grunn av risiko for fosterskader.
Regjeringens utredning om den nye abortloven ser økningen av påviste kromosomavvik i sammenheng med stigende gjennomsnittsalder hos gravide (høy alder er en kjent risikofaktor for å få barn med trisomi).
Utvidet tilbud
Før den nye abortloven kom, valgte 27 prosent å avbryte svangerskap ved misdannelser.
75 prosent av alle svangerskap med trisomi 21 (Downs syndrom) ble avsluttet.
Samtidig har kvinner fått utvidet tilbud tidligere i svangerskapet:
Alle får tilbud om ultralydundersøkelse i svangerskapsuke 11–14 og flere tar DNA-testing med NIPT (non-invasiv prenatal test) som kan avdekke tre kjente trisomier.
De siste to årene har fosterdiagnostikk også vært et tilbud for kvinner over 35 år (tidligere var det 38 år).
Flere ber om råd
At det stort behov for informasjon etter innføringen av den nye abortloven, merker også rådgivningstjenesten Amathea som hatt en 40 prosent økning i henvendelser fra gravide i svangerskapsuke 12–18.
– De har behov for nøytral veiledning, og informasjon om rettigheter og abortbehandling når de står i en uavklart situasjon. Kvinner som får uventede eller avvikende prøvesvar vil ha behov for god oppfølging, forteller daglig leder Andrea Skaarer Kreutz.
Snakker ut om inngrepet: – Var ikke forberedt på det
Mange har diskutert abort etter KrfU-leder Ingrid Olina Hovlands uttalelse om at hun ikke ville ha tatt abort etter voldtekt.
Abort etter vold og overgrep blir fortsatt registrert.
At øvrige abortgrunner ikke blir registrert før etter uke 18, er ifølge MFR bekymringsfullt. Thomsen håper Medisinsk fødselsregisterforskriften endres til å inneholde informasjon om alle svangerskap der det er utført tidlig rutineultralyd, NIPT, eller annen fosterdiagnostikk, uavhengig av utfall for svangerskapet og uavhengig av svangerskapslengde.
English (US)