Ny forsvarsavtale mellom Norge og Storbritannia beskrives som «historisk»

Akkurat nå

Avtalen har fått navnet «Lunna House» og skal knytte de to landene enda sterkere sammen militært.

Onsdag ettermiddag var Støre på vei til London for samtaler med Storbritannias statsminister Keir Starmer. Foto: Tomm W. Christiansen / Aftenposten

Norges og Storbritannias forsvarsministre, Tore O. Sandvik (Ap) og John Healey, skal signere avtalen torsdag i London. Samme dag møter statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) Storbritannias statsminister Keir Starmer til politiske samtaler og en markering av samarbeidet mellom de to landene.

Norge og Storbritannia har allerede et nært forsvarssamarbeid som strekker seg fra andre verdenskrig og frem til i dag, forteller Sandvik.

– Med denne avtalen styrker vi samarbeidet vårt ytterligere innen alle forsvarsdomener, fra havbunnen og opp til verdensrommet, sier Sandvik i en pressemelding fra Forsvarsdepartementet.

Regjeringen kaller avtalen for «historisk» i sin pressemelding.

Lunna House-avtalen har fått navnet sitt etter huset marineavdelingen Shetlandsgjengen brukte som hovedbase under andre verdenskrig.

– Målet er at Norge og Storbritannia skal knyttes enda tettere sammen militært for å styrke Natos nordlige flanke og tilstedeværelse i Nord-Atlanteren. Det vil gi økt sikkerhet for Norge, Storbritannia og våre allierte i en urolig tid, sier Støre i pressemeldingen.

Dette er avtalen

Et viktig punkt i avtalen er at britiske styrker skal få en større rolle i forsvaret av Norge. Blant annet vil britiske marineinfanteristermarineinfanteristerInfanteri er den delen av en militær organisasjon som i hovedsak kjemper på bakken., UK Royal Marines, ha en større grad av tilstedeværelse i Norge.

De vil også utvikle og ta i bruk avanserte autonome systemerautonome systemerMaskiner som styrer seg selv. og droner som kan operere side om side med andre fartøyer og patruljere havområder i nord. Et mål er å bedre overvåke Nord-Atlanteren på grunn av økt russisk militær aktivitet i området.

– Vi vet at Russland har kapasiteterkapasiteterKapasiteter i denne sammenhengen betyr et mål på hvor stor evne man har til å utføre en oppgave. Kilde: FFI som kan utgjøre en strategisk trussel mot vestlig infrastruktur på havbunnen. Derfor vil vi fortsette å videreutvikle våre overvåkingskapasiteter i nord og følge med på utviklingen med et årvåkent blikk, forklarer Sandvik.

Norge og Storbritannia skal anskaffe så like fregattflåter som mulig. Her er den norske fregatten KNM Thor Heyerdah til illustrasjon. Foto: Alexander Undrum Fathi / Forsvaret (arkiv)

Avtalen sier også at de to landene skal gå sammen for å bygge felleskapasiteter for antiubåtoperasjoner i Nord-Atlanteren og nordområdene. Det innebærer blant annet at landene skal anskaffe så like fregattflåter som mulig.

– Vi går inn for å knytte den norske og britiske marinen tettere sammen enn noen gang. Målet er blant annet at vi skal utvikle en kombinert norsk-britisk fregattflåte som kan operere helt sømløst sammen, sier Sandvik.

Norsk og britisk marine vil også øve mer sammen i felles nærområder.