Ny forskning: Fedme kan endre hjernen

I fremtiden vil antallet som får demenssykdommer øke kraftig i takt med at det blir flere eldre mennesker.

I fjor kom det tall fra Nasjonalt senter for aldring og helse som viser at det blir tre ganger så mange som tidligere antatt.

Ifølge denne studien kommer det i 2050 til å være om lag 50.000 mennesker hvert år som utvikler demenssykdommer.

Nå viser en ny studie at en av risikofaktorene, som det ikke har blitt snakket så mye om tidligere, er fedme. Og særlig stort magemål.

Studien, som er norsk og en del av den store HUNT-studien, viser at fedme midt i livet også henger sammen med endringer i hjernen som viser seg sent i livet.

Resultatene er presentert i det anerkjente tidsskriftet, Neurology

Studien viser at fedme, både målt ved BMI og mengde magefett, midt i livet øker risikoen for demens i eldre år.

Det er forsker og postdoktor Ekaterina Zotcheva som har ledet studien, der de har undersøkt nesten 9000 personer over tid gjennom Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag.

– Vi fant jo at fedme, spesielt fett rundt magen midt i livet, henger sammen med høyere risiko for Alzheimers sykdom senere. Da har vi målt det både med blodprøver og med kliniske Alzheimer-diagnoser.

Hun sier det er flere ulike teorier om hvorfor det er slik.

– Men man vet at magefett kan bidra til betennelse og andre forstyrrelser i kroppen, som kan påvirke hjernen negativt.

Viktig for folkehelsen

I Norge er det nå enkelt å påvise forandringer i hjernen ved hjelp av den nye blodprøven som Norge innførte i fjor.

Blodprøven viser om det er beta-amyloid i hjernen. Det er dette proteinet som viser om det er forandringer i hjernen som senere i livet kan utløse den sykdommen som oftest gir demens, Alzheimers sykdom.

Blodprøven gjør at de kan fastslå at en kognitiv svikt skyldes Alzheimers sykdom, sier professor og forskningssjef ved Nasjonalt senter for aldring og helse, Geir Selbæk.

– Men Alzheimer-forandringene starter ganske tidlig, hvordan kan man vite at det er fedmen som påvirker dem, og ikke motsatt?

– Hvis man måler vekt eller fedme 20 år før man får demens, ser man at fedme øker risikoen for demens, men når man måler fedme mange år senere, rett før man får en demensdiagnose, reduserer fedme risikoen for demens. Dette skyldes sannsynligvis at begynnende demenssykdom forårsaker vektnedgang, da er fedme assosiert med mindre risiko.

Han mener resultatene vil være viktige når helsemyndighetene legger planer for hvordan de skal forebygge demens i fremtiden.

– Hvis du tenker på samfunnet som helhet og befolkningen, så er det ingen tvil om at hvis Vestre greier å få til folkehelsetiltak som gjør at graden av fedme i befolkningen går ned, vil det føre til at stadig færre får demens i fremtiden.

Forsker Zotcheva sier risikoen for å få demens senere i livet er lavere om man holder seg slank midt i livet.

– Ja, det er det studien her tyder på, og også andre studier. Og så er det litt viktig for meg å understreke at dette uansett er snakk om risiko. Og siden fedme alene ikke er den største risikofaktoren for demens, er det dessverre ingen garanti for at man vil holde seg demensfri i eldre år, selv om man har vært slank hele livet. Men risikoen vil være lavere.