NRKs dopingundersøkelse sjokkerer utøverne: – Altfor høyt

– Jeg synes det er for dårlig, sier langrennsløper Tiril Udnes Weng.

Flere av utøverne får bakoversveis av resultatet i NRK-undersøkelsen.

– Altfor høyt tall, mener alpinist Thea Louise Stjernesund.

I denne saken kan du lese om:

• Tallet som sjokkerer
• De norske utøvernes reaksjoner
• OL-utøveren som ikke har blitt dopingtestet
• Antidoping Norges forklaring
• Hvor mange som har blitt dopingtestet i konkurranse

Mange blir ikke testet for doping

NRK har gjennomført en bred undersøkelse sammen med allmennkringkasterne SVT, DR og YLE. Der er landslagsutøverne i vinter-OL-idrettene spurt om hvor ofte de blir dopingtestet.

Langrennsstjerne Jonna Sundling bryter ut i et stort «oi» idet hun får høre hvor mange som ikke har blitt testet.

– Det gjør meg litt sjokkert.

Nær halvparten av utøverne som har svart, oppgir at de ikke har blitt dopingtestet utenfor konkurranse det siste året.

Slik er fordelingen blant de som har blitt testet:

• 1 gang – 13,3 %
• 2–5 ganger – 30,4 %
• 6–10 ganger – 4,4 %
• Flere enn 10 ganger – 2,8 %

Noe av det som gjør svenske Sundling sjokkert, er at hun selv blir testet ofte. OL-vinneren tenkte at det også gjaldt for andre.

På lik linje med Sundling er flere norske overrasket over det som kommer frem i undersøkelsen.

Kandidater til OL-gull reagerer

– Man må testes hyppig, utdyper landslagsalpinist Stjernesund når resultatet fra NRK-undersøkelsen har sunket inn.

Hun mener det gjelder spesielt utenfor konkurranseperioder, og begrunner det med at det er da utøvere mest sannsynlig doper seg.

Langrennstvillingene Lotta og Tiril Udnes Weng snakker bortimot i munnen på hverandre når de får høre at halvparten at utøverne som har svart, ikke har blitt testet utenfor konkurranse det siste året.

Tiril mener det er svakt.

– Det er for dårlig, ja, stemmer tvillingsøster Lotta i.

I likhet med Stjernesund er de overrasket over tallet.

– Ett år hvor man ikke har blitt testet ... Hvis man skal fange opp doping så må man testes, sier Lotta Udnes Weng, og fortsetter:

– Vi vil jo ha en ren toppidrett. Vi vet at noen land er villige til å krysse en gråsone som ikke burde krysses.

Når Lotta blir spurt, har hun selv ikke blitt testet på det hun anslår som et halvt år.

Blant de 64 norske svarene er det 42,2 % som ikke har blitt dopingtestet utenfor konkurranse det siste året. Det vil si noen prosent færre enn for Norden totalt.

Skøyteløper Ragne Wiklund er langt unna de som har svart «aldri» på undersøkelsen. Hun får hyppig dopingkontrollører på døra, og er derfor overrasket over hvor få andre som også gjør det.

– Det synes jeg er veldig rart, sier Wiklund.

– Jeg har fått besøk på hyttetur og hvor som helst. Mye hyggelig frokostbesøk. De kommer innom støtt og stadig, forteller skøyteløperen.

Friskikjører Birk Ruud, synes først tallet høres rart ut, før han får tenkt seg litt grundigere om.

– Mitt inntrykk er at de som har gjort det bra og får pallplasser, havner på programmene og blir testet. Så vil de kanskje prioritere de som gjør det best, fremfor de som ikke kommer til finaler, sier Ruud.

Han tror det er mengden ressurser som gjør at testingen er som den er.

Les forklaringen til Antidoping Norge lenger ned i saken.

OL-utøveren har ikke blitt testet

En av de som ikke har blitt testet utenfor konkurranse det siste året er den svenske skihopperen Frida Westman.

– Jeg håper ikke det gjør at flere doper seg. Det hadde vært trist, sier Westman når hun får høre hvor stor andel som har svart at de er i samme situasjon.

I 2022 tok Westman Sveriges første pallplass i hopp på 30 år.

De siste syv årene har 25-åringen, som er eneste svenske elitehopper, bodd og satset fra Trondheim.

Hun uteble fra konkurranser i nesten to år med skader, før hun var tilbake til fjorårets VM på «hjemmebane». Westman forteller at hun tidligere var meldepliktig, men at hun ikke er det lenger.

– Vår idrett er kanskje ikke den mest utsatte der folk doper seg, med tanke på at det er så mye annet som gjelder enn det muskulære. Det er mye teknisk, og det spiller nesten ingen rolle om du doper deg, sier Westman og fortsetter:

– Men jeg tenker også at når man har vært borte i en lengre periode, så burde man bli testet, for da vet de ikke hva man har gjort i den tiden man har vært borte. Så det er kanskje negativt også på et vis.

Svensken skulle derfor gjerne sett mer testing, og begrunner det med at testing også er dopingforebyggende. Likevel forstår hun at kapasiteten gjør at ikke alle kan testes hyppig.

Ikke overraskende for Antidoping Norge

– Det har ikke vært noe mål for oss at alle skal testes.

Det sier daglig leder i Antidoping Norge, Anders Solheim.

I motsetning til utøverne er ikke Solheim overrasket. Tallet er som han forventet.

De siste årene har Antidoping Norge jobbet etter en mer målrettet teststrategi, hvor de oftere tester utøvere i idretter de beskriver som «høyrisikoidretter», som langrenn og skiskyting. Og gjennomfører færre tester av for eksempel curlingspillere, som de mener konkurrerer i en «lavrisikoidrett».

– Hensikten er både å avskrekke, men også avdekke doping. Man kunne selvfølgelig ha tatt flere prøver, men man må anvende ressursene best mulig, sier Solheim.

Antidoping Norge-lederen er ikke overbevist om at flere tester er den rette veien mot en dopingfri idrett, og mener det er viktigere å investere i et godt etterretnings- og etterforskningsarbeid. Han viser til at det historisk har vært flere utøvere som har dopet seg, men ikke blitt avslørt av testingen som ble gjort.

Flere testes i konkurranse

Undersøkelsen til NRK, YLE, SVT og DR, viser at tallene er noe annerledes for konkurranse-testing.

Mens over en tredel av utøverne svarer at de ikke har blitt testet i konkurranse det siste året, fordeler svarene for de som har blitt testet seg slik:

• 1 gang – 17,5 %
• 2–5 ganger – 32,2 %
• 6–10 ganger – 8,2 %
• Flere enn 10 ganger – 6,6 %

– Det er et stort spenn mellom idretter og grener. At det er utøvere som ikke er testet i konkurranse, det tror jeg også er helt naturlig, mener Anders Solheim i Antidoping Norge.

Selv om flere testes i konkurranse enn utenfor, mener Tiril Udnes Weng at dét tallet ikke er det viktigste.

– Hvis folk har i seg noe ulovlig, så gjør de ikke det når de skal konkurrere, for da vet du at det er stor sjanse for å bli testet.

– Det burde bli testet mer utenfor konkurranse, mener Udnes Weng.