NRK skjønner ikke kritikken av NRK

Omleggingen av NRKs musikksatsing på radio vekker masse harme. Fra lyttere. Fra musikere. Fra konsertarrangører. Fra lydteknikere. Fra ansatte i platebutikker. Fra journalister og redaktører. Fra ledere i bransjeorganisasjoner. Fra veteraner i plateselskapene.

Fra folk som bryr seg om musikk. Eller «folk flest», som det så populært heter.

Nedlegging og flytting av sendeflater for etablerte program, økt formatering med spillelister og standardisert kuratering av det som blir spilt.

Forflatning av det musikalske mangfoldet, økt kommersialisering og stadig mindre og færre muligheter for små og uavhengige band og artister til å bli eksponert for et større publikum. Musikere og musikkbransjen fortviler.

Lyttere føler seg undervurdert og sviktet.

NRK selv er såre fornøyde. Det hele minner om K.C. Greens virale meme av en hund som sitter midt inne i et rom der huset rundt er i full fyr, til snakkebobla «This is fine».

NRK er så lite lydhør for kritikken mot dem, at flere og flere stiller seg spørsmålet om vi virkelig trenger en allmennkringkaster. Da burde varsellampene tennes internt.

I stedet møtes all kritikken med tåkeprat og det som ser ut som KI-genererte bortforklaringer fra en rekke mellomledere, dette stadig voksende leddet av folk som ikke lager redaksjonelt innhold selv, men heller sitter i møter og lager «strategier» og «endringstiltak».

Radiosjef Cathinka Rondan og kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen er attpåtil tausere enn de legendariske pausefiskene som var ansatt av dem før i tiden.

Kort oppsummert: Kritikken går på at NRK har lagt ned den rene musikkanalen P13, der flere programposter legges ned (og flere skal avvikles i 2026), og at de sørgelige restene sluses inn i et blandingsprodukt av dette og en ungdomskanal, med navnet P3 Musikk.

Forklaringen er at NRK sliter med å rekruttere unge lyttere. De må være «freshe og relevante». Valget ble da å vanne ut det ene produktet som faktisk funket.

De repeterer at endring er den nye vinen, at endring i seg selv er en dyd, og svaret på all lykke og fremtid.

Krokodilletårene fosser nedover kinnene deres, mens de sier at «det er vemodig når et program legges ned», og åpenbart ikke tar innover seg det store bildet:

At det de holder på med oppfattes som en kulturpolitisk rasering, med en sinnssyk høy sum skattepenger i potten. 7,8 milliarder for kalenderåret 2026, for å være mer nøyaktig.

Kristin Winsents. Foto: Mattis Sandblad / VG

Derfor er folk forbanna. Fordi NRK legger seg på en mer og mer markedstilpasset strategi, der de blir stadig mer lik de kommersielle aktørene, altså det motsatte av hva en allmennkringkaster var ment å være.

Parallelt med at de forsvarer den upopulære strategien sin med nebb og klør og unnvikende tåkeprat, kommer tidenes tsunamibølge av ironi og skyller over dem, så argumentene knuses til pinneved.

I et innspill til Medietilsynets vurdering av NRKs styringssignaler for de fire neste årene, rettet P4-gruppen (som er Norges største kommersielle radiohus), av alle, nylig skarp kritikk til NRK.

De er bekymret for musikkutviklingen hos Krinken i det norske radiomarkedet, og mener de blir mer og mer lik de kommersielle aktørene – både i form og innhold.

P4 kritiserer altså NRK for å spille for markedstilpasset musikk. Smatt på det og les det én gang til.

Det er som om Frp skulle kritisere Natur og Ungdom for ikke å ta klimakrisa på alvor.

Kritikken fra allmuen er heller ikke bare en «lytterstorm», et begrep man tidligere brukte når 23 sørlendinger hadde ringt NRKs sentralbord for å klage på at noen hadde bannet på riksdekkende radio.

Denne gangen er kritikken massiv, og den kommer fra de aller fleste hold, der musikk betyr noe mer enn bare å være et middel til å kvele stillhet. Og den er voldsom, sånn på ordentlig.

Et firesifret antall, som stadig vokser, har allerede signert oppropet «Stopp forfallet i NRK musikk!», herunder mange av de aller største artistene i landet. Oppropet ble startet av artistleddet selv.

Thomas Felberg. Foto: Annemor Larsen / VG

I løpet av de siste dagene har også flere av programlederne selv tatt bladet fra munnen ved å slippe frustrasjonen løs i offentligheten og la seg intervjue i VG om det samme forfallet.

Først den forhenværende musikksjefen og levende radiolegenden i nedlagte P13,Kristin Winsents. Dernest musikkarkeologen og programlederen i over to tiår, Thomas Felberg.

Begge er nådeløse i sine betraktninger fra innsiden.

De er selv rammet av omleggingen. De føler seg også dårlig behandlet.

Kritikken deres er likevel ingen hulking for sin syke mor, men heller en rakrygget og konkret problematisering av hva i helvete de musikkansvarlige i NRK holder på med, og hvilke følger dette kan få. Ikke for dem selv, men for norsk musikkliv.

Svarene på kritikken fra en gjeng mellomledere er episk bortforklarende, tåkete og ufrivillig komiske. De har blant annet påpekt at de ikke har brutt arbeidsmiljøloven i noen prosesser.

Vel, det er mye som ikke er juridisk straffbart, som vi likevel anser som både feilaktig, uetisk og kritikkverdig.

Ingerid Nordstrand, kulturredaktør i NRK, sier blant annet følgende til VG, når hun konfronteres med kritikken fra Felberg og Winsents:

«I det siste har det vært viktig å tydeliggjøre bakgrunnen for endringene vi nå gjør, og derfor har det også vært ekstra mye strategi på møtene våre».

Musikksjefen over alle musikksjefer i NRK, Mats Borch Bugge, bidrar også godt med den verbale tåkeluren.

I et tilsvar til undertegnedes kommentar NRKs aktive dødshjelp til forfallet (24.11.2025) skriver han følgende (under den fengende overskriften «Endring er den nye normalen»): «La oss bare slå det fast enda en gang: NRK blir aldri ferdig med å endre».

«Vi endrer, altså er vi», later til å være det førende mantraet.

Ida Eline Tangen, med den fjonge tittelen redaksjonsleder for musikk i Innholdsdivisjonen, ble ansatt i stillingen i februar, der hun, sammen med kulturredaktøren sin, lovte at «Nå skal alle musikkavdelingene i NRK gå i samme takt under en felles ledelse», til nettstedet Kampanje.

Etter dette har kritikken piplet ytterligere ut i sosiale medier.

Flere av Norges mest profilerte artister (det er for mange til å navngi alle) har uttrykt sin harme og frustrasjon og gått rett i strupen på dem med hardtslående og saklige argument, uten at det heller har vekket selvinnsikten nevneverdig hos NRK.

Når musikkdekningen stadig forvitrer i dagspressen, er behovet for en ansvarlig allmennkringkaster større enn noensinne.

NRK har både økonomiske muskler, journalistisk kompetanse og mye bedre tid enn alle de andre mediehusene, de som er helt pokka nødt til å forholde seg til den kommersielle nådeløsheten som rår 24/7.

Da må man kunne forvente at de tar større ansvar, tenker mer langsiktig, at de er tøffere og viser større mot, enn bare sakte å gli over til å bli en statsfinansiert kopi av sine kommersielle ekvivalenter.

Det er dette de får penger fra oss – folket – for ikke å være. Det er selve grunnen til at nasjonen tar seg råd til å ha en allmennkringkaster.

Det evinnelige gnålet om å nå unge lyttere burde kanskje også tones litt ned. De unge har også krav på kvalitet.

Og de trenger ikke bare program ledet av unge som spiller musikk laget av unge musikere, akkurat som at barne-TV og NRK Super ikke automatisk blir bedre om det lages av barn.

Det er i dag cirka 3.300 ansatte i NRK. Kanskje man da skulle satse litt mer på det leddet med erfarne og kompetente folk som lager redaksjonelt innhold, rendyrke dem og løfte dem opp, og heller kutte ned på antall mellomledere som går i takt og roper i kor.

Bare et vennlig, gratis, kostnadsbesparende tips her, altså, på tampen av året.