Klokken 10.30 torsdag skal Donald Trump signere stiftelsesdokumentet til sitt internasjonale Board of Peace. Det skjer gjennom en seremoni under Verdens økonomiske forum (WEF).
På scenen i Davos onsdag ettermiddag redegjorde han for sine planer, i samtale med WEF-leder Børge Brende.
I en fellesuttalelse senere på kvelden kunngjorde syv nye land at de har takket ja til å sitte i rådet:
Saudi-Arabia, Tyrkia, Egypt, Jordan, Indonesia, Pakistan og Qatar.
– Vi er veldig glade for å være med, sa Egypts president Abdel Fattah al-Sisi da han møtte Trump i Davos.
Trump har invitert 60 nasjoner til å sitte i rådet. Men noen – som Norge, Sverige og Frankrike – har allerede takket nei.
Mange statsledere stiller seg skeptiske på sidelinjen, mens flere kjente Trump-tilhengere har vært tidlig ute med å si ja.
Da Trump fikk høre det, truet han med å innføre 200 prosent toll på fransk vin og champagne – uten at det har stoppet andre fra å si det samme.
Jonas Gahr Støre ble invitert til å sitte i rådet i slutten av forrige uke, men til Aftenposten tirsdag var statssekretær Andreas Motzfeldt Kravik i Utenriksdepartementet først ute med en avklaring:
Norge kan ikke være med i et råd med en struktur som utfordrer FNs rolle og eksisterende folkerett.
Til VG sier statsminister Jonas Gahr Støre at norske myndigheter må gå grundig gjennom spørsmålet rettslig og politisk.
Svenskenes statsminister Ulf Kristersson varslet at han vil diskutere initiativet med andre EU-land, men var klar på én ting:
Stiftelsesdokumentet, som blant andre nyhetsbyrået AFP har sett utkast av, slår fast at det bare er han – privatpersonen Donald Trump og ikke USAs president – som har vetorett.
Det er ifølge dokumentet også opp til Trump selv å avgjøre hvor lenge han vil sitte som leder av rådet, så sant ikke et enstemmig styre kaster ham fordi han av helsemessige grunner er uskikket, skriver NTB.
En amerikansk tjenestemann AFP har snakket med, bekrefter at Trump kan bli værende som leder selv etter å ha forlatt Det hvite hus. Samtidig kan en fremtidig amerikansk president utnevne en ny amerikansk representant.
Medlemmene kan i utgangspunktet sitte i rådet i maks tre år, men de kan kjøpe seg en permanent plass mot å betale 1 milliard dollar, rundt 10 milliarder kroner.
Det til tross for at den israelske Statsministerens kontor tidligere i uken hadde uttrykt skepsis til at rivalen Tyrkia lå an til å få en sentral rolle i rådet.
Da hadde den tyrkiske presidenten allerede vært i direkte kontakt med Trump.
De forente arabiske emirater var et av de første landene til å takke ja til Trump. Ifølge utenriksministeren, sjeik Abdullah bin Zayed, er USAs 20 punkts fredsplan for Gaza en avgjørende faktor:
Armenia, Marokko, Vietnam, Belarus, Ungarn, Kasakhstan og Argentina er andre land som har vært tidlig ute med å gi sin tilslutning.
Onsdag sa også Bahrain og Egypt at de vil takke ja.
På Facebook delte Ungarns statsminister Viktor Orban stolt hele invitasjonsbrevet fra den amerikanske presidenten.
Da Belarus’ president Aleksandr Lukasjenko onsdag redegjorde for hvorfor han har signert på invitasjonen, var han særlig opptatt av Trumps pengekrav: For å fortsette etter tre år som medlem, må hvert land betale én milliard dollar – ti milliarder kroner – for å kunne fortsette i rådet.
Ifølge Lukasjenko inneholder avtalen andre betingelser, som at hvis du jobber hardt nok for fred, kan landet ditt fortsatt få være medlem – uten å måtte betale.
En rekke vestlige land sitter fortsatt på gjerdet. Det samme gjør Russlands president Vladimir Putin og Kinas president Xi Jinping.
– Uansett hvordan den internasjonale situasjonen endrer seg, holder Kina fast ved det internasjonale systemet med FN i sentrum, sa en talsmann for det kinesiske utenriksdepartementet onsdag.
Trumps seremoni torsdag formiddag vil gi en pekepinn på hvordan fredsrådet tas imot i Davos.

1 hour ago
1





English (US)