NRK avslører: Regjeringen med bud på Svalbard-eiendom

Mandag ble det kjent at regjeringen drar i nødbremsen for å hindre salg av den private eiendommen Søre Fagerfjord på Svalbard til uønskede aktører.

Dette gjennom et vedtak i sikkerhetsloven § 2–5.

Samme dag som vedtaket ble fattet av Kongen i statsråd, og eierne med det ble informert om vedtaket, la regjeringen inn bud på eiendommen.

Det viser dokumenter NRK har fått innsyn i.

20 millioner

«På vegne av staten ved Nærings- og fiskeridepartementet fremsettes herved på nytt tilbud om å kjøpe eiendommen Søre Fagerfjord fra selskapet AS Kulspids for 20 millioner NOK.»

Det skriver regjeringsadvokat Fredrik Sejersted i et brev til Aktieselskabet Kulspids, som eier eiendommen Søre Fagerfjord.

Tilbudet hadde gyldighet til onsdag 10. juli kl. 12.00, og er likt med det staten tidligere har tilbudt eierne av eiendommen.

Sejersted har i lengre tid kommunisert med eierne av eiendommen, på vegne av nærings- og fiskeridepartementet. Dette primært med advokat Per Kyllingstad, som har representert eierne i salget.

Budet er langt under selskapets salgspris på 300 millioner euro, som næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) tidligere har vært klar på at de ikke vil betale.

– Vi er villige til å ta opp kontakten med selger og forhandle innenfor realistiske rammer, sa Myrseth til NRK i mai.

300 millioner euro tilsvarer i underkant av 3,5 milliarder norske kroner etter dagens kurs.

Avslag

I svar til regjeringsadvokaten onsdag sist uke, som NRK også har fått innsyn i, avviste Kyllingstad budet fra regjeringen.

Videre avslo han regjeringens ønske om forhandlinger.

– Aksjonærene i AS Kulspids har hatt en åpen tilnærming til norske myndigheter, og tilbød også staten i sin tid å kjøpe aksjene i selskapet. Dette ble avslått gjennom et tilbud om kjøpt til det som fremstod som en symbolsk sum. Dette synes fortsatt å være statens ståsted, skriver Kyllingstad i brevet, før han fortsetter:

– Sånn sett anser vi det neppe som formålstjenlig med noe ytterligere møte i sakens anledning, all den tid staten synes temmelig fastlåst.

Per Kyllingstad har ikke besvart NRKs forespørsler om intervju mandag.

Kyllingstads brev onsdag ble av regjeringsadvokaten, i brev datert torsdag 27, juni, forstått som avslag på både tilbudet og forhandlingsmøtet.

«Det innebærer at vedtaket av 25. juni (vedtaket etter sikkerhetsloven § 2-5, journ.anm.) står fast, og fra statens side legges det til grunn at selskapet Kulspids og dagens eiere vil forholde seg korrekt til de krav og begrensninger det oppstiller», skrev regjeringsadvokat Sejersted.

Videre presiserte Sejersted at dagens eiere overtok aksjene i selskapet for en langt lavere sum i perioden rundt 2007.

Selv mener han de «aldri har kunnet ha berettigete forventninger om å oppnå en salgssum som klart forutsetter at eiendommen ønskes utnyttet i strid med vernereguleringen».

Regjeringsadvokaten påpeker at staten, tross onsdagens avslag på deres bud, «når som helst» er åpne for forhandlinger innenfor det de betegner som «realistiske rammer».

Nasjonalpark

Prislappen på 300 millioner euro har fått flere til å reagere.

– Jeg vil nok bli overrasket om det er noen som betaler 3,5 milliarder, sa advokat i Elden Advokatfirma, Arnt Angell, i mai.

I 2014 bistod han selgerne av den private eiendommen Austre Adventfjord på Svalbard. En eiendom staten kjøpte til 300 millioner to år senere.

Det er derimot klare forskjeller mellom eiendommen Angell solgte i 2016, og den AS Kulspids nå forsøker å selge.

217,6 kvadratkilometer store Austre Adventfjord ligger like ved Longyearbyen, og det er tillatt å utvinne mineraler i området.

Den 60,9 kvadratkilometer store eiendommen Søre Fagerfjord ligger på sin side rundt 40 kilometer fra Longyearbyen, og ligger i Sør-Spitsbergen nasjonalpark. Det er kun tillatt å ankomme eiendommen til fots eller med båt.

Beliggenheten i nasjonalpark fører til at det verken er tillatt å søke etter mineraler eller drive gruvedrift i området, ei heller bygge noe.

Dette er stikk i strid med annonseringen av eiendommen, hvor den annonseres med at den har «vesentlig geopolitisk, vitenskapelig og miljømessig betydning».

– Det er vanskelig å se at noen kan utfordre det vernet med hell, sa Angell videre.