Norskeid bedrift kobles til Libanon-angrepet. Kan være uskyldig offer, mener ekspert.

Bedriftene som pekes ut, kan være uskyldige ofre, mener etterretningsekspert.

Minst 20 ble drept og rundt 3000 ble skadet etter at flere tusen personsøkere eksploderte i Libanon, tirsdag. Foto: Hassan Ammar, AP/NTB

Minst 20 personer ble drept og rundt 3000 skadet da personsøkere som tilhørte medlemmer av Hizbollah-militsen i Libanon eksploderte tirsdag.

Flere etterretningseksperter mener pilene peker mot Israel. The New York Times mener også at Israel står bak. De viser til tolv anonyme etterretningskilder med kunnskap om operasjonen.

Israel har hverken bekreftet eller avkreftet at de står bak angrepet.

Torsdag ble en norsk statsborger trukket inn i saken. Han står oppført som eneste eier av en bedrift som knyttes til salg av personsøkerne til Hizbollah.

Her er det vi vet, og det vi ikke vet.

Hva vet vi om nordmannen?

Aftenposten vet at mannen har norsk og indisk statsborgerskap. Han er bosatt i Norge, og har fulltidsjobb her.

PST har bekreftet overfor Aftenposten at de kjenner til saken. Oslo politidistrikt har startet «innledende undersøkelser», men det er ikke opprettet noen straffesak.

– Politiet jobber kontinuerlig for å vurdere risiko og tiltak for involverte personer, skriver de i en pressemelding.

I en e-post til Aftenposten skriver politiet at det pr. nå ikke har ytterligere opplysninger i saken.

Mannens arbeidsgiver har ikke lykkes med å få kontakt med mannen, som er på reise i USA, hverken torsdag eller fredag.

– Pr. nå er det ingen indikasjoner på et endret sikkerhetsbilde for oss, sier arbeidsgiveren til Aftenposten.

Han vil ikke kommentere hvilke tiltak de eventuelt vurderer å innføre.

– Vi jobber fortsatt med å få kontakt med ham og få mer fakta i saken.

Hvor kommer personsøkerne som eksploderte fra?

Bedriften mannen er oppført som eier for er registrert i en boligblokk i Bulgarias hovedstad Sofia.

På samme adresse er det registrert rundt 200 andre bedrifter. Men personsøker-sporet starter ikke der.

Personsøkerne det er snakk om, produseres egentlig av et selskap i Taiwan som heter Gold Apollo. Ledelsen i selskapet har forklart at de ga den lille ungarske bedriften BAC retten til å lage personsøkere etter deres modell.

Ungarske myndigheter svarte at BAC bare var et mellomledd, og at personsøkerne ikke var produsert i Ungarn. De hevdet at personsøkerne det er snakk om, ikke har vært i landet i det hele tatt.

Det ungarske nyhetsbyrået Telex pekte videre på en bedrift i Bulgaria, der en nordmann altså er oppført som eneste eier, som bedriften som faktisk sto bak handelen. De viser til anonyme kilder.

Ungarerne pekte videre mot en bedrift i Bulgaria, der en nordmann altså er oppført som eneste eier.

En bulgarsk TV-stasjon, bTV, meldte at mer enn 15 millioner kroner som knyttes til kjøpet av personsøkere skal ha gått gjennom bedriften i Bulgaria. VG skriver det samme.

Så kom den bulgarske sikkerhetstjenesten på banen. I en pressemelding fredag skriver de at personsøkerne ikke er produsert i, importert til eller eksportert fra Bulgaria.

I dette huset i Budapest ligger angivelig hovedkontoret til selskapet BAC. De skal ha produsert personsøkerne som har eksplodert og drept 20 mennesker og skadet 3000 i Libanon de siste dagene. Foto: Denes Erdos, AP/NTB

Hva kan leses ut av denne forvirringen?

Saken viser hvor sårbar leverandørkjeden er, mener Tom Røseth. Han er hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole.

– Aktører som utfører slike operasjoner ønsker å forvirre og villede.

Å involvere flere ledd, for eksempel skallselskaper og postboksselskaper, i leverandørkjeden er en vanlig metode for å oppnå dette.

– Siden alle landene og bedriftene avviser involvering så tydelig, og siden så mange spørsmål står ubesvart om hvordan dette har skjedd, har aktøren som står bak lykkes.

Røseth sier at bedriftene som har fått søkelyset på seg, kan være uskyldige ofre for det hele.

De kan også være bedrifter som er blitt brukt mot betaling, uten at de har visst hva de har fått betalt for.

– Slike postboksselskaper kan utnyttes, sier Røseth.

Hvordan endte eksplosiver opp i personsøkere?

Før sommeren skal ha Hizbollah ha bestilt 5000 personsøkere fra den ungarske bedriften BAC.

Al Jazeera skriver at personsøkerne, på grunn av sanksjoner mot Libanon, måtte gå via en tredjepart. De skal derfor ha blitt stående i månedsvis på en havn i påvente av klarering.
Hizbollah mener at israelske agenter i løpet av disse månedene har plantet eksplosiver i personsøkerne, før de ble sendt videre til Libanon.

– Det er plausibelt. Sanksjoner gjør leverandørkjeden komplisert. Når en leveranse blir stående lenge et sted, øker risikoen for denne typen operasjoner, sier Røseth.

Helsearbeider frakter en skadet mann til sykehus i Beirut, etter at personsøkeren hans eksploderte. Bildet er fra 17. september. Foto: Hussein Malla, AP/NTB

The New York Times mener også at Israel står bak. De skriver at flere skallselskaper, blant andre ungarske BAC, ble brukt for å lure Hizbollah inn i handelen. Avisen viser til anonyme kilder i israelsk etterretning.

Ifølge kildene skal Israel ha brukt flere skallselskaper for å faktisk produsere og levere personsøkere. De skal ha begynt å levere personsøkere til Hizbollah allerede i 2022. De skal også ha levert til helt vanlige kunder.

Kildene hevder at personsøkerne som eksploderte i Libanon var spesielt produsert med batterier som inneholdt eksplosiver.

– Det er også plausibelt, men ubekreftet. At Israel har satt opp en front og distribuert personsøkere til andre enn Hizbollah gjør at operasjonen fremstår mer troverdig. Det er ikke uvanlig at man går så grundig til verks i en slik ambisiøs operasjon, sier Røseth.