Norske tilstander

1 hour ago 2



Meninger
Debattinnlegg

Barna som rekrutteres, tilbys raske penger, status og tilhørighet.

Mikael Niaz Ali

Tidligere sentralt gjengmedlem og erfaringskonsulent i Det Hjelper

Marte Yri

Daglig leder i Det Hjelper

 Gabriel Aas Skålevik / VGFlere mindreårige ble pågrepet etter å ha kastet håndgranater mot en skjønnhetssalong i Pilestredet i Oslo i september. Foto: Gabriel Aas Skålevik / VG
Søndag 25. januar kl. 13:32

Vi har lenge snakket om «svenske tilstander».

Nå må vi erkjenne at dette også er blitt norske tilstander.

Politiet rapporterer om barn helt ned i 10-årsalderen som rekrutteres til kriminelle miljøer – via eldre søsken, venner, sosiale medier og gamingplattformer.

Dagens 13-årsgrense på sosiale medier omgås enkelt.

Barn oppretter e-postadresser og oppgir falsk alder for å få tilgang til Snapchat, Instagram og TikTok.

Dette vet både plattformselskapene og de kriminelle – og sistnevnte utnytter det bevisst.

Kriminelle aktører går bredt ut på sosiale medier med det som i praksis er «jobbannonser» rettet mot barn under kriminell lavalder.

De tilbyr raske penger, status og tilhørighet.

Rekrutteringen starter ofte med pornofilmer av luksus, penger og «broderskap», akkompagnert av musikk som romantiserer vold og kriminalitet.

Når et barn viser interesse, bygges relasjonen systematisk.

Barnet får oppmerksomhet, ros og følelsen av å bli sett.

Mikael Niaz Ali, tidligere «Young Guns»-medlem, og Marte Yri jobber i Det Hjelper, en kristen interesseorganisasjon for rusavhengige og pårørende.Mikael Niaz Ali, tidligere «Young Guns»-medlem, og Marte Yri jobber i Det Hjelper, en kristen interesseorganisasjon for rusavhengige og pårørende.

Etter hvert flyttes kontakten over til krypterte apper som Signal og Telegram.

Der publiseres konkrete oppdrag: frakt av penger, narkotika eller våpen – og i noen tilfeller grove voldshandlinger.

Ofte må barn sende personlig informasjon eller legitimasjon, som senere brukes til trusler og utpressing.

Dette er barn – ikke profesjonelle aktører – som sendes ut for å utføre ekstremt alvorlige handlinger.

Hva er viktigst for å stoppe unge kriminelle?

aHardere straff bMer forebyggingcBegge deler

Gjengkriminalitet oppstår ikke plutselig.

Den vokser frem i skjæringspunktet mellom utenforskap, manglende voksenstøtte, svake reguleringer og profesjonelle kriminelle nettverk som ofte styres fra utlandet.

Bakmennene sitter trygt i andre land, mens norske barn blir lett erstattbare brikker i et internasjonalt marked.

Utviklingen i Sverige viser hvor alvorlig dette kan bli.

Også i Norge ser vi koblinger til svenske nettverk.

Dette fordrer raske og tydelige reaksjoner, blant annet gjennom hurtigere behandling av ungdomskriminalitet.

Les også: Norsk 16-åring tiltalt for medvirkning til to drap og flere drapsforsøk

Foreldre, skole, tjenester og politi må jobbe sammen.

Ungdom som blir sett, fulgt opp og møtt som mennesker – ikke bare som problemer – er langt lettere å nå før kriminalitet blir identitet.

Omsorg, tilstedeværelse og mestring er sterke beskyttelsesfaktorer.

Som tidligere sentralt gjengmedlem vet jeg dette av egen erfaring.

Det som gjorde forskjellen, var å bli sett som en ressurs – og å få ansvar, oppfølging og noe meningsfullt å gå til.

 Tore Kristiansen / VGTo gutter ble pågrepet etter at det tidlig i oktober ble kastet en håndgranat mot en restaurant på Strømmen. Foto: Tore Kristiansen / VG

Kampen mot gjengkriminalitet vinnes ikke med ett tiltak alene.

Den vinnes når regulering av digitale arenaer kombineres med tidlig forebygging, raske reaksjoner og langvarig, relasjonsbasert oppfølging.

Først da kan vi bryte rekrutteringen og gi barn og unge en reell vei ut.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til debatt@vg.no.
Read Entire Article